Er kunstig intelligens den nye trusselen mot våre barn?

Man skal tidlig krøkes for å tilpasse seg det heldigitale samfunnet, som nå er regjeringens mål, skriver Bjørn Vassnes. Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB

Hodeløs bruk av KI vil undergrave det som mer enn noe annet har skapt og opprettholder sivilisasjonen.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

«Hvorvidt KI er en god eller dårlig ting, er vi litt forbi, om du skjønner. For studenter bruker det i dag i stort monn, forskere bruker det i dag i stort monn.» Det var svaret jeg fikk fra en norsk redaksjon på et kronikkforslag om kunstig intelligens (KI).

KI er kommet for å bli og er ikke noe man lenger kan kjempe mot.

Skoleresultatene har stupt

Ja, jeg vet at KI brukes, også i småskolen. For man skal tidlig krøkes for å tilpasse seg det heldigitale samfunnet, som nå er regjeringens mål. Om det lyder kjent? Ja, det var noe lignende vi fikk høre for noen år siden, for da skulle skolen digitaliseres: Bøkene skulle ut, nettbrettene inn. Så opprettet man «Senter for IKT i utdanningen» (nå Utdanningsdirektoratet) og et nytt mål for skolen: «digital kompetanse» – uten at noen definerte dette.

I dag ser man hvor dette har ført. Skoleresultatene har stupt, noe forskere for lenge siden kunne påvise: at både skolene som brukte mest data, gjorde det dårligst, og at det samme gjaldt landene (som Norge). En annen, internasjonalt dokumentert følge var dårligere psykisk helse blant barn og unge, korrelert med økt skjermbruk.

Men samtidig som man innrømmer at data i skolen ikke var så lurt, kappes politikere og skolefolk om å ta i bruk KI så fort som mulig – helst fra første klasse. Og man har ikke lært av den digitale fiaskoen: KI tas også i bruk uten at man vet hvilke gevinster man kan hente, hvilke effekter dette kan ha, eller hva som fortrenges.

Det er ikke bare i Norge dette skjer – i Danmark er det nå et mål å erstatte en fjerdedel av lærerne med KI. Kanskje tenker man slik i Norge også.

Antyder at KI-boblen er i ferd med å sprekke

Dette skjer samtidig med at KI-eksperter, psykologer og andre fagfolk internasjonalt begynner å stille spørsmål ved KI. Økonomer antyder, og det samme gjør børsene, at KI-boblen er i ferd med å sprekke, fordi man frykter at den lovede produktivitetsveksten ikke vil komme.

Ja, man kan bruke KI til å lage morsomme bilder, «samtale» tilforlatelig med den og få laget sammendrag av bøker man selv ikke har tid til å lese. Men vil fordelene veie opp for ulempene? Stadig flere tviler.

Det er flere grunner til skepsisen. Man frykter at det grenseløse energibehovet til KI ikke lar seg dekke uten en storstilt utbygging av kjernekraft. En annen grunn er at metodene til maskinintelligens innebærer at den må gjøre feil og komme med «hallusinasjoner».

Det er derfor selvkjørende biler fremdeles står i startgropen: De er ikke til å stole på og kan kanskje aldri bli det. Og hva med militære varslingssystemer? Hadde vi overlevd dersom den sovjetiske offiseren Stanislav Petrov i 1983 ikke kunne overstyre datamaskinene som varslet at et amerikansk angrep var i gang? Hva om KI hadde erstattet ham?

En enda viktigere grunn til skepsis er det jeg har forsøkt å vise i boken «KI – Den menneskelige faktor»: at hodeløs bruk av KI vil undergrave det som mer enn noe annet har skapt og opprettholder sivilisasjonen, nemlig den menneskelige intelligensen. Med andre ord det vi mennesker har av kunnskap og evner, der mye ikke er eksplisitt og derfor i liten grad kan erstattes av KI.

Der KI må melde pass

Den menneskelige intelligensen er nemlig mye mer enn det som testes i «intelligenstester». Den er alle de implisitte forståelsene vi bruker når vi kommuniserer, kunnskapene fra helt andre situasjoner vi kan dra veksler på, og alle de kvalitativt nye løsningene vi kan finne på. Som de løsningene psykologen Alison Gopnik har vist at små barn kan finne på enkle oppgaver, men der KI må melde pass.

En viktig begrensning med KI, som professorene Urs Gasser og Viktor Mayer-Schönberger har fremholdt, er at KI ikke kan bli bedre enn dataene den lærer av. Den kan derfor ikke finne på noe kvalitativt nytt og kunne for eksempel ikke ha funnet opp demokratiet.

I dag har man allerede fått et problem med å skaffe friske data, slik at modellene ofte må bruke resirkulerte data, som gjør disse stadig mer «korrupte».

KI er, som samfunnet ellers, avhengig av menneskelig intelligens. Problemet er at bruken av KI truer med å svekke denne, og spesielt vår kanskje viktigste egenskap: evnen til å tenke. For når elever og studenter i dag får en oppgave de skal løse, vil mange først spørre en KI om et forslag før de selv prøver å tenke gjennom problemet.

Dermed får de ikke trening i det som kanskje har vært vår fremste egenskap, den menneskelige intelligensen.

Lærte med blyant og papir

Det er mange grunner til å tenke nøye gjennom – og diskutere – bruken av KI i skolen (og andre sektorer!). Det er ikke noe vi er «forbi». En KI kan ikke erstatte en lærer, fordi barn er «programmert» til å lære av mennesker. For mange kan én god lærer være nok til å få skikk på livet – det vil aldri skje med en KI.

Dagens KI-gründere lærte seg å regne med blyant og papir. Dataverktøyene dagens førsteklassinger får, vil være utdaterte lenge før de skal ut i arbeidslivet. Så det haster ikke med å digitalisere dem. Men kunnskapene og ferdighetene den «gammeldagse» skolen med levende lærere kan gi dem, vil alltid være nødvendige. De er ikke bare viktige for elevene selv, men for hele sivilisasjonen.