Er Israels svar for kraftig eller overdrevent?

Tidligere etterforsker ved FNs krigsforbryterdomstol, Ole Hortemo, berører proporsjonalitetsprinsippet i sin kronikk i Fædrelandsvennen fra forrige uke. Han skriver: «For de som argumenterer i favør av forsvarskrig må jeg spørre om de er totalt ukjente med proporsjonalitetsprinsippet i krigføring…»

Hortemo er pensjonert politimann og skulle da ha god greie på hvordan makt utøves fra politiet og at den bør være proporsjonal. En proporsjonal bruk av makt vil si at politiet ikke skyter hvis man skal pågripe en innbruddstyv, selv om forbrytelsen er alvorlig nok. Dersom tyven setter seg til motverge, må man selvfølgelig øke maktbruken, og noen ganger må man besvare ilden hvis tyven begynner å skyte vilt. Slik vurderer politiet hver dag på jobb sin egen maktbruk – at den bør være proporsjonal i forhold til de situasjonene de står oppe i.

Prinsippet om proporsjonal maktbruk i krig er nedfelt i tilleggsprotokollen til Geneve-konvensjonen, artikkel 51 og 57.

Det gjorde dypt inntrykk på oss alle, de ødeleggelsene som Hamas forårsaket da de gikk berserk den 7.10.23 og ødela, brente, voldtok og myrdet. Og tilsvarende: Israel har svart kraftig på terroren i snart to år ved å angripe mål i Gaza. Men er svaret for kraftig eller overdrevent? De fleste vil kanskje hevde dette når man betrakter bildene av utbombede bygninger på Gaza-stripen.

Man krever tilsynelatende en symmetri her: Det ble drept 1200 i Israel, men når man da hadde talt 1200 dødsofre i Gaza, skulle man da ha nøyd seg med dette og inngått våpenhvile eller fredsavtale med Hamas? Eller hva med gisler? Skulle Israel tatt 251 palestinske gisler for å rettferdiggjøre proporsjonalitetsprinsippet?

Eller for å ta et eksempel fra 2. verdenskrig som Magnus Johannessen henviser til i en tankevekkende kommentar under Hortemos artikkel. Han skriver: «Vet du at det døde flere tyske sivile under 2. verdenskrig ved bruk av engelske bomber enn motsatt.» Så for å bruke det omtalte prinsippet på 2. verdenskrig: Skulle de allierte stoppet når de hadde passert Normandie fordi Statistisk sentralbyrå meldte at det nå var drept flere tyskere enn engelskmenn i krigen?

Vi kan også hente eksempler fra nyere tid. Terroristen på Utøya var alene om sine ugjerninger for 14 år siden, men burde politiet holdt en opptelling på politikammeret og slått fast at 4-5 politifolk burde være tilstrekkelig for å nedkjempe terroristen – for ikke å bruke uproporsjonal makt?

Flere folkerettseksperter har etter oktober 2023 prøvd å forklare hva proporsjonalitetsprinsippet innebærer, men det ser stadig ut som at mange forventer likevekt. De sier: «Det er drept mange flere palestinere enn israelere i krigen – derfor bryter Israel proporsjonalitetsprinsippet.»

Det forbauser meg at en politimann som Hortemo ikke ser dette klarere: At man må bruke nødvendig makt for å kunne bekjempe en forbryter – enten det gjelder Behring Breivik eller i en større sammenheng: Hitler-Tyskland, og Hamas, som den terrororganisasjonen dette er.

Proporsjonalitetsprinsippet er intet likevektsprinsipp der man stopper en krig når det er oppnådd likt antall ofre på begge sider! Prinsippet innebærer at man før et militært angrep spør seg: Hvilken militær fordel får vi ved å bruke bomber her? Vil risikoen for å ta sivile liv overgå den fordelen vi får ved å bombe terrorister? Det kan høres kynisk ut, men prinsippet, som i sin tid ble utarbeidet av internasjonale jurister og diplomater fra mer enn 100 stater, tar faktisk høyde for at sivile liv kan gå tapt i en krig. Israel holder seg med en hel avdeling med jurister som foretar disse analysene foran de enkelte slag i denne krigen.

Hamas bruker ikke noe proporsjonalitetsprinsipp og bryter samtlige av krigens regler. Ikke bare er de ansvarlige for Israels tap, men bærer også ansvaret for tapene i egen befolkning når de bruker kvinner og barn som menneskelige skjold for sin krigføring.

Gunnar Strømme kommenterer Hortemos artikkel på denne måten: «Hva ville Norge ha gjort dersom 6000 tungt bevæpnede svensker kom over grensen fra Sverige, angrep, voldtok og drepte flertallet av de som var til stede under konserten «Allsang på grensen» pluss noen hundre i tillegg … ville Norge gått til krig mot Sverige?»

Dersom Israel hadde ført krig på samme måte som sin motstander Hamas, hadde den vært langt mer brutal og med langt større sivile tap. Landet gir fra seg mange militære fordeler ved å melde fra hvor de setter inn neste angrep og ber befolkningen om å rømme. Dette gir de sivile, men også Hamas, en mulighet til å unnslippe. Prisen for en slik fremgangsmåte er at krigen forlenges.

Den amerikanske militære eksperten John Spencer uttaler: «Anklagene om at Israels respons har vært uproporsjonal eller vilkårlig er uten hold. Bak ethvert israelsk angrep ligger en proporsjonalitets-analyse. Dette innbefatter trusselnivå, målets verdi, evnen til å agere uten sivile tap og potensielle tiltak for å unngå sivile tap.»

Hortemo er åpenbart på kollisjonskurs med Spencer, men også andre høytstående militære eksperter som Richard Kemp og Andrew Fox er samstemmige om at Israel søker å overholde proporsjonalitetsprinsippet.

Min salige mor, som opplevde krigsutbruddet i 1940 som seksåring, sa ofte: «Vi bad hver kveld om at krigen måtte ta slutt.» Vi unner absolutt ingen å oppleve krig. Noen ganger vil freden ha en stor kostnad – som vi opplevde det under 2. verdenskrig. Håpet er at tilstanden nødvendigvis er verre før den blir bedre – også for palestinere og israelere i dagens Midtøsten.