Alle veier har denne valgkampen ledet til formuesskatten, og denne valgkampen har til og med folk gått ut og sagt de skal «prostituere seg og stemme KRF», delvis bare på grunn av formuesskatten.
Men helt ærlig, folkens, verden er så utrolig mye mer enn formuesskatt. Vi er i ferd med å ta verden inn i en klimakrise mens vi holder øynene lukket.
Klimaet på jorden er ved et vippepunkt. Vi har allerede brutt 1,5 gradersmålet, og i jevnt tempo er vi i ferd med å bryte 2 gradersmålet også. Det betyr mer tørke, flere og sterkere stormer, mer flom, og mye mer ustabilitet.
Klimakrisen er ikke bare noe som kan skje i fremtiden, den er her nå. 1100 personer døde i Spanias hetebølger denne sommeren, som for øvrig var den mest intense som noen gang har blitt målt. Det er allerede slik at over 30 millioner mennesker må flykte på grunn av klimarelaterte værfenomener, det er mer enn noen gang før, selv om vi har bedre muligheter til å begrense skadene enn før. Det er vanskelig å si nøyaktig hvor mange av disse tørkene, flommene, hetebølgene og stormene som hadde skjedd uansett, men realiteten er at klimakrisen sender mange millioner mennesker på flukt hvert år.
Det er allerede slik at over 30 millioner mennesker må flykte på grunn av klimarelaterte værfenomener.
Og det er ikke bare de direkte konsekvensene av klimakrisen som er farlig, det er også den ustabile verdenen klimakrisen skaper. Klimakrisen påvirker matproduksjonen vår, gjør tilgang til vann og mange andre ressurser mye vanskeligere å få tak i. Hvis man legger til enorme migrasjonsstrømmer av folk som velger å forlate hjemmene sine fordi det er ulevelig klima, er risikoen for at kampen om ressursene utvikler seg til krig og konflikt, enorm.
I Norge vil vi få mer ekstremvær, og matsikkerheten og matprisene våre blir påvirket av klimakrisen. En ustabil verden påvirker også oss, det har Ukraina-krigen vist oss de siste årene.
Men det finnes håp. De samme klimarapportene som sier at vi er ille ute, sier nemlig også at vi har alt vi trenger rent teknisk, og at det fortsatt er mulig å stanse de aller største konsekvensene av klimakrisa. Det krever bare at vi vil, og at vi er villig til å prioritere.
Siden klimakrisa er global, kreves det at man samarbeider på tvers av grenser. For oss gjelder det særlig EU, men også med alle andre land vi kan samarbeide med. Det beste er at selv om kommentarfelt ofte er uenig, kan lille Norge også gjøre en forskjell i seg selv.
For det første er vi verdens rikeste land, og rikdom er makt. Staten vår eier minst 1,5 prosent av verdens aksjer, og legger man til alle pengene resten av oss har, blir det enda mer. Vi kan bruke mer av de pengene på klimatiltak både her og i resten av verden.
For det første er vi verdens rikeste land, og rikdom er makt.
For det andre gjør klimakutt i Norge at teknologien blir bedre, og kutter utslipp globalt. For eksempel var norske elbilfordeler viktige for teknologiutviklingen i hele bilindustrien, og har hatt mye mer å si for å kutte utslipp globalt enn vi gir oss selv ære for.
Det samme gjelder teknologi som i dag er i oppstartsfasen, som havvind, hydrogen og batterier. Det skaper norske jobber og kutter norske utslipp, men det gjør det også lettere for andre land å kutte utslipp med vår teknologi.
Vi kan også gå fra en oljeøkonomi til en fornybarøkonomi. Om våre beste ingeniører, krafta vår og de byråkratiske musklene i Norge går fra å produsere klimagassutslipp gjennom olje og gass til å produsere klimaløsninger, har det i seg selv mye å si. Men en planlagt, konkret utfasing av olje- og gassproduksjon kan også være et veikart andre land kan se til.
I tillegg er mye klimapolitikk bra politikk uavhengig av klima. Mindre moms på frukt og grønt er bra for helsa og privatøkonomien. Mer buss og tog er bra for luftkvaliteten og bymiljøene. Og stans i naturødeleggelsene rundt byene våre gir folk flere turområder å boltre seg i.
Bare så det er protokollført, jeg er for å endre innretningen på formuesskatten så den treffer bedre, blant annet ved å øke bunnfradraget. Jeg mener også at all den tid forskning på temaet viser at skatten ikke er spesielt skadelig for norsk økonomi, er det ikke en god prioritering. Når formuesskatt-motstanderne nesten utelukkende baserer seg på anekdoter, som svært ofte har vist seg å være feil eller feilaktige, er det en uklok ide å fjerne hele eller deler av formuesskatten, slik en samlet borgerlig side vil.
Men jeg er også helt ærlig utrolig lei debatten. På mandag, 8. september, bestemmes politikken for de neste 4 årene, og vi har større problemer enn formuesskatten. For uansett om man er for eller mot formuesskatten, blir det verken et bedre næringsliv eller en god velferdsstat uten et levelig klima.
På mandag skal jeg og alle andre politikere slutte å banke på døren din. Om du er lei av oss, kan du trøste deg med at vi også er helt utrolig lei av oss selv. Godt valg.