Er eksport av data til andre land virkelig det vi skal bygge ned norsk natur for?

KOMMENTAR: Er eksport av data til andre land virkelig det vi skal bygge ned norsk natur for?

Demonstrasjon mot datasenter i Jørpeland sentrum i fjor. Blant andre Maren Hodne og Nour Alabbasi-Balcombe. Foto: Tor Inge Jøssang

«Trenger vi 1000 nye vindturbiner som ødelegger naturen i Norge? Det avhenger helt hva vi bruker kraften på,» sa Mimir Kristjansson i en debatt på Solamøtet mandag.

Arealregnskapet for Rogaland for 2023 viser at det ligger 114.000 dekar godkjent for utbygging i kommunale planer i fylket. Målt i fotballbaner er tallet 16.200.

Naturen i Rogaland har vært under sterkt press på grunn av økende menneskelig aktivitet og næringsinteresser. Et konkret eksempel på det er vindkraftutbygging på land, ifølge Rogaland fylkeskommune.

I dag finnes det 257 vindturbiner fordelt på 18 vindkraftparker i Rogaland. Rogaland er fylket med flest etablerte vindkraftverk på land i Norge.

Ikke ofre naturen

I en undersøkelse fra NHO Rogaland og Sparebank 1 Sør-Norge, som sjeføkonom Kyrre Knutsen la fram på Solamøtet, kom det fram at et flertall av bedriftsledere ikke vil ofre naturen for å legge til rette for nye kraft- og industriprosjekt.

Ifølge undersøkelsen, der 1050 bedrifter i Sør-Norge har svart, sa 56,1 prosent nei på spørsmål om det er «riktig at man tar områder med høyt naturinnhold for å legge til rette for nye kraft- og industriprosjekt».

I Rogaland er det flest som svarte ja på dette spørsmålet, men det er likevel et betydelig flertall blant bedriftseierne for å ikke bygge ut kraft- og industriprosjekter i områder med høyt naturinnhold.

Bærekraftsdirektør i Sparebank1, Jørund Buen, kommenterte at han mener norsk energidebatt handler altfor mye om hvor mye mer kraft vi skal bygge ut, og altfor mye om storskalaløsninger som er tidkrevende, umodne og har betydelig naturavtrykk.

Datasentre

Kristjansson mente både elektrifisering av sokkelen, som bare flytter utslipp fra Norge til utlandet, og manglende satsing på energieffektivisering var med på å tvinge fram kraftutbygging som vil ødelegge naturen dersom det fører til press om mer vindkraftutbygging. Men også satsingen på datasentre.

I Rogaland er det foreslått å bygge ut flere datasentre de neste årene.

Svein Atle Hagaseth, administrerende direktør i Green Mountain, sa i debatten på Solamøtet at «datasenterindustrien har mulighet til å bli en ny norsk digital eksportindustri».

Green Mountain et ett av selskapene som har store planer i Sør-Rogaland, blant annet et datasenter i Vagle Næringspark i Sandnes og på Jørpeland i Strand kommune.

Selskapets planer om et datasenter på Kalberg i Time kommune møtte motstand på grunn av miljøhensyn, spesielt knyttet til jordvern og naturområder, og ble satt på vent i 2024. Det kan bli vurdert på nytt i fremtiden når områdeplanen er ferdig​.

Kaldt og vått

«Det finnes ingen steder i verden der det er bedre å bygge datasentre enn der det er kaldt og vått. Datasentre bruker 40–60 prosent mindre strøm her enn på kontinentet,» sa Hagaseth.

Men samtidig kalte han industrien sin for «kraftkrevende». Som den jo er.

Det har i mange år vært ulike regjeringers ønske at datasentre skulle bli en ny norsk kraftkrevende industri.

For å få det til, måtte det bygges bedre fiberinfrastruktur ut av Norge, konkluderte Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) med i 2016. Siden da har det blitt brukt millarder på fibernettverk som knytter datasentrene som bygges i Norge tettere til kontinentet og Storbritannia.

Ifølge NVE kommer forbruket av strøm fra datasentre til å øke jevnt framover, og kan komme til å gjøre store sprang fra ett år til et annet ved etablering av større anlegg.

Naturen

I dag er regjeringens kriterier for å få tilgang på støm hos nettselskapene at prosjektet må være modent. Men det sier ingenting om det er prosjekter samfunnet som helhet vil ha nytte av, eller om hvilke følger det vil få for naturen.

Vi trenger datasentre for å lagre data som brukes i Norge. Men trenger vi datasentre som produserer kryptovaluta, som i dag utgjør rundt 0,5 TWh? Dette tilsvarer halvparten av Drammens strømforbruk, og er en tredjedel av det totale strømforbruket til dagens datasentre i Norge.

Det er i dag ingen fullstendig oversikt over hvor mye datalagring vi trenger i Norge til våre egne data. Men det er tydeligvis en strategi for at vi skal stille vår kraft til disposisjon for å lagre data i stor skala fra andre land.

Hagaseth mener at man ikke trenger å rasere norsk natur for å bygge datasentre. Men med så store planer for å bygge ut datasentre som det ligger i kommunene i dag, vil det tvinge seg fram enten en prioritering av datasentre over andre prosjekter som står i kø for å få tilgang til strøm, eller mer kraftutbygging i norsk natur.

Spørsmålet politisk er da om det, som Kristjansson påpekte, virkelig skal være «en eksportnæring for Norge å lagre andre land sine data».

Prioriteringer

Hagaseth har tidligere hevdet at strømforbruket til datasenteret på Kalberg ikke ville føre til økte strømpriser.

Men ifølge Fabian Rønningen, analytiker i Rystad Energy, vil alt som øker forbruket vårt av strøm, føre til høyere priser.

«Hvis forbruket øker, uten at vi produserer mer strøm, vil eksporten bli mindre tilgjengelig. Da kan man sette opp prisene,» sa han til NRK.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen sa at vi må bruke av naturen, men at når vi gjør det må vi sørge for at det er de rette tingene vi bruker dem på.

«Under hvilke vilkår kan vi godta datasentre?» spurte Eriksen på Solamøtet.

Og det er nettopp det diskusjonen må handle om. Ikke om vi skal bygge noe i det hele tatt, men om hva vi skal bygge ut og hvilke følger det får.

Det er lett å bli blendet av lovnader om arbeidsplasser og inntekter, spesielt for kommuner som sliter med begge. Derfor er det politikere på nasjonalt nivå som må ta ansvar og gjøre disse prioriteringene.