Er det virkelig ikke Statnett som avgjør krafteksporten?

DEBATT: Aftenbladets flotte reportasje om problemene som lav vannstand i Kvifjorden gir dem som bruker området, kommer i tillegg til de økonomiske problemene høye strømpriser fører til for alle som kjøper strøm i vårt fantastiske overskuddsområde av vannkraft: NO2.

Bildet er fra Kvifjorden. Foto: Fredrik Refvem

I den forbindelse blir konserndirektør for Fornybar Energi i Lyse, Leiv Inge Ørke, sitert på: « ... at det ikke er kraftselskapene selv, men Statnett som avgjør om kraften skal eksporteres eller ikke».

Det er vanskelig å skjønne hva han kan mene med det. Det forutsettes at et stort, tradisjonsrikt kraftselskap som Lyse godt kjenner til hvordan kraftsystemet systemet fungerer, og vi bør ta som en selvfølge at de snakker forståelig og sant i regionens største avis. Men hva konserndirektøren for fornybar energi her sier, gir ikke mening etter hvordan systemet fungerer.

Hvem bestemmer eksporten?

For det første er det misvisende å si at det er Statnett som avgjør eksport. Kraftflyten blir ikke bestemt av mennesker, men gjennom algoritmene på kraftbørsen NordPool. Algoritmene er optimalisert for at krafta skal flyte dit den kan selges dyrest mulig. Det eneste Statnett gjør, er å sette eventuelle begrensninger på norsk side i overføringskablene. I dette er Statnett styrt etter klare krav om at kapasiteten i kablene skal utnyttes mest mulig, minst 70 prosent, og det eneste som kan legitimere lavere kapasitet, er at det er fare for ubalanser i nettet.

Stort sett setter Statnett kapasiteten til 100 prosent. Det vet alle som følger med.

Hvorfor så lite vann i magasinene?

For det andre har kraftprodusentene definitivt innvirkning på hvor kraften skal flyte. Det er de som setter inn priser på tilbudssiden i prisauksjonen på NordPool. Denne auksjonen gir input til algoritmene. Den høyeste prisen som får solgt kraft i et område, setter prisen for alle. For at kraftprodusentene skal «holde på vannet» eller «redusere eksporten», som er ord som gjerne blir brukt, så er de nødt til å sette prisene her i NO2 høyere enn vår europeiske motpart i Danmark, Tyskland, Nederland og England er villig til å betale. Hvis prisen er lavere, flyter krafta fra oss til dem. Hvis prisen er høyere, flyter den fra dem til oss.

Hvorfor er vannstanden lav i magasinene våre?

Konserndirektøren for Fornybar Energi avviser også at den lave vannstanden skyldes økt eksport eller flere utenlandskabler. I stedet nevner han at det var lite snø i år, og derfor lite tilsig på vår og sommer. Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) har full kontroll på nedbørsenergi, tilsig, hydrologisk balanse og hva det måtte være, det har selvfølgelig kraftselskapene også. De er virkelig ute å kjøre hvis det var en overraskelse for dem at det var lite snø i vinter, og at snøsmeltingen derfor ikke fikk samme virkning i år som den pleier å ha.

Hvordan henger dette sammen?

Frem til 10. august har Norge nettoeksportert 14,3 TWh, fra vår region i sørvest har det gått 15,6 TWh til utlandet, mens vi har fått litt over 5 TWh tilført nordfra. Nedbørsenergien fram til uke 31 (3. august) er på 15,6 TWh. Det er lavere enn normalt, men til gjengjeld har eksporten ut vært mye høyere enn tidligere år, og særlig skjøt den fart fra juli, da strømprisene i NO2 la seg godt over resten av landet, og vannmagasinene begynte å tappes her i sør.

Mot denne bakgrunn er det veldig rart konserndirektøren for Fornybar sier det er Statnett som avgjør eksporten, når det er kraftprodusentene som setter prisene, og at lav vannstand ikke skyldes økt eksport, når energimengden i den økte eksporten er mye større enn energimengden i den manglende nedbøren. Kraftprodusenten eid av kommunene bør prøve en gang til, så det blir forståelig, og det blir sant.