Er det virkelig en kreftforening som trenger NRKs drahjelp aller mest?

Å få TV-aksjonen er noe av det beste som kan skje en veldedig organisasjon. Da forvandler NRK seg fra å drive med journalistikk til å drive kampanje, skriver Anki Gerhardsen. Foto: Heiko Junge, NTB

NRK har en finger med i spillet når noen organisasjoner vokser, mens andre taper.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

«Mange av barna som er innlagt her, er svært syke. De har alvorlige diagnoser, også dødelige. De er ofte på sykehus, og de kan bli liggende lenge. Men ingen av dem får så mange tilbud og så mange flotte aktiviteter som de barna som har kreft. Jeg synes det er vondt å se på denne forskjellsbehandlingen.»

Jeg kjenner en sykepleier som jobber på en barneavdeling, og sitatet er hentet fra en samtale vi hadde.

Hun er selvsagt glad for at kreftsyke barn har en sterk pasientforening. En forening som gir dem opplevelser og reiser sammen med familien. Hun tror det betyr utrolig mye for den livsmestringen disse barna trenger så sårt.

Hun synes bare det er så trist at det er diagnosen som avgjør hvilke av de sykeste barna som skal få en pause fra lidelsen, og hvilke som ikke skal få.

Kreftsaken på topp

På søndag ruller NRK i gang TV-aksjonen, og for tredje gang har de valgt å samle inn penger til en kreftforening. Med unntak av Blindeforbundet, som fikk aksjonen i 1976, har ingen andre pasientforeninger trukket vinnerloddet.

Å få TV-aksjonen er nemlig noe av det beste som kan skje en veldedig organisasjon. Da forvandler NRK seg fra å drive med journalistikk til å drive kampanje. Alt som publiseres, er positivt og skal stimulere folks giverglede.

Og det fungerer veldig godt.

I fjor fikk Redd Barna inn 311 millioner kroner. I år er det Barnekreftforeningen som skal få alle pengene. Men hvorfor akkurat dem?

Kreftforeningen er den største pasientforeningen i Norge, også økonomisk. Pengene kommer fra donasjoner, gaver, offentlig støtte og mange ulike innsamlingsaksjoner. For eksempel «Rosa sløyfe» eller «Krafttak mot kreft». Etter TV-aksjonen er det «Krafttak mot kreft» som samler inn mest penger i Norge.

Kreftfsyke har også den sterkeste pasientforeningen for barn, og også her er økonomien solid. Regnskapet for 2023 viser at Barnekreftforeningen fikk inn omlag 80 millioner kroner i fjor. De brukte langt fra alt, og da året var over, hadde egenkapitalen vokst til nesten 92 millioner kroner.

Når økonomien er så god, kan man gi mye til forskning og mye til medlemmene. Hvert år gir Barnekreftforeningen både syke og ferdig behandlede barn en ukes ferie sammen med sine familier. Her er det faglig opplegg med helsepersonell og masse aktiviteter.

I tillegg er det råd til turer med helikopter eller fly. I flere år har Widerøe vært med på et spleiselag, og i fjor gikk turen til Kristiansand dyrepark. Barn, søsken og foreldre fra fylkeslagene i Trøndelag og Møre og Romsdal fikk et nesten gratis opplegg, inkludert overnatting.

«Eventyrtoget» er et annet velferdstilbud, kun for kreftrammede barn og deres familier. 2. juni i år gikk dette toget fra Trondheim til Namsskogan familiepark. På toget var det artister og show og kjente figurer fra barne-TV. Det var matservering, overraskelsesposer og ansiktsmaling, etterfulgt av en full dag i parken med alt man måtte ønske av aktiviteter.

Det er også fine opplegg for ungdommer. Fylkeslaget i Vestlandet arrangerte nylig helgetur fra Bergen til København, med tivolibesøk og overnatting på hotell.

Et sykdomshierarki

Alle stiller opp for kreftsaken og de kreftrammede barna. Artister, fotballag, idrettseliten. Banker, flyselskap, tog, ferger, næringsliv og matvarekjeder.

Det er fint. Det er flott. Men hvorfor skal ikke innlagte barn som er multifunksjonshemmet, få det samme? Eller barn med alvorlige stoffskiftesykdommer? Barn med smertefulle og livsvarige betennelsestilstander? Barn med uhelbredelig hjerneskade etter sykdom og ulykke?

Sykepleieren jeg har snakket med, beskriver et sykdomshierarki i samfunnet, og der er barnekreft alltid på toppen. Hun tror det handler om en kombinasjon av håp og salgbarhet. Barn med kreft har svært gode sjanser for å bli friske. Vi vil helst putte pengene våre i noe som gir tydelige resultater. De uhelbredelige barna kan dessverre ikke love det.

Hva er NRKs samfunnsoppdrag?

Pengene som samles inn i år, skal primært brukes til å bygge og drifte fire familiehus ved de største sykehusene i Norge. Det er et tilbud for alvorlig syke barn og deres familier, uavhengig av diagnose. Det er bra at dette tiltaket kommer flere enn kreftbarna til gode, og det skulle også bare mangle. Men det er Barnekreftforeningen som får husene. Det blir deres eiendom.

Hvis NRK mener at det er pressens samfunnsoppdrag å samle inn penger til gode formål, er de også nødt til å ta innover seg den makten og det ansvaret som følger med.

NRK har en finger med i spillet når noen organisasjoner vokser, mens andre taper. Når noen syke får masse støtte, mens andre får lite og ingenting.

Kanskje er det mer naturlig for et stort mediehus å bruke ressursene sine på å avdekke og også kritisere slik urettferdighet.

Medierevisjonen er en spalte for mediekritikk.

Anki Gerhardsen er samfunnsdebattant og redaktør for Lytring, en debattarena ved Nord Universitet.