I mange år var Sylvi Listhaug det nærmeste en politiker kom å være et skjellsord i Norge. Men se på henne nå.
Uten at noen helt har skjønt hva som foregår, er Frp blitt landets klart største parti.
Ikke bare suser Listhaug forbi Høyre i stor fart.
Frp er også større enn begge regjeringspartiene Ap og Sp til sammen på NRK og Aftenpostens ferske måling.
Og det under ledelse av en partileder som mange har kalt splittende, populistisk og det som verre er. Som mange til og med stilte spørsmål ved om i det hele tatt var i stand til å samle sitt eget parti da hun ble partileder.
Hvordan er det mulig?
Er det Sylvi Listhaug som har forandret seg og blitt «spiselig», eller er det alle andre som har endret seg?
Tygg litt på den.
En tomhendt Messias
Alle kontroversene rundt Frp-lederen er som svake minner fra en svunnen tid der Sylvi Listhaug kjører E6 den strakeste vei til Lom langt nord i Gudbrandsdalen.
Selv om hennes dieseldrevne Cadillac er en like fremmed fugl i fjellbygda som Frp inntil nå har vært, mottas Listhaug som en slags Messias.
En tomhendt Messias, vel å merke.
For Listhaug hadde ikke konkrete løfter å komme med til fortvilte elever og lærere som ikke har gitt opp kampen for å redde skolen sin.
Men hun hadde bøttevis av forståelse, forklaringer og sympati.
I møte med bygdefolket over en kopp kaffe snakket hun om hvor viktig skolen var i lokalsamfunnet, og at denne skolen tross alt var billig i det store bildet.
Og la til at det var langt fra Hamar, der fylkeskommune-eliten holder til, til Lom. Det ble nikket iherdig rundt bordet.
Hun stilte videre spørsmål om bygdefolket følte de ble sett og hørt av politikerne. Et spørsmål det er lett å mistenke at hun visste svaret på.
Men om Listhaug kom tomhendt til Lom, og at Frps fritt skolevalg-politikk neppe alene er svaret for utkantene, så følte de seg sett.
Til og med Sp-ordføreren i nabobygda takket henne varmt.
Den gamle Trygve Slagsvold Vedum ville nok nikket anerkjennende til Listhaugs framgangsmåte.
Suksess med komplikasjoner
Frps vekst kommer ikke uten en solid dose malurt for de borgerlige.
I Høyre har man prøvd å mane til stoisk ro. Med et overbærende smil har Erna Solberg gledet seg over at Frps framgang tross alt er blå.
Men stivner ikke smilet nå, så stivner det aldri.
Et spenningsmoment er hva denne konkurransen utløser i Høyre:
Høyre suksessoppskrift har vært å framstå som et litt mer styringsdyktig og lyseblått alternativ til Arbeiderpartiet. Når velgerne åpenbart vil ha mer forandring, hva gjør Høyre da?
Vil de prøve å bli et tøffere og tydeligere Høyre, som nok en del har etterspurt?
Eller havner Høyre enda mer i skyggen når Frp får stadig mer oppmerksomhet og angrep fra politiske motstandere?
Der det gamle Venstre brukte mye av sine krefter på å ta avstand fra Frp generelt og Sylvi Listhaug spesielt, er forholdet mellom de to fordums kamphanene langt mer pragmatisk.
Men et for sterkt og selvsikkert Frp kan vekke til live mye av Frp-skepsisen som det fortsatt finnes en del av i Venstre.
For de rødgrønne partiene gir Frp-veksten et glimt av håp.
Om ikke annet får Ap (17,5 prosent på vår måling) og Sp (5,4 prosent på vår måling) ha sine egne problemer i fred en stakket stund.
Sylvi som skremmebilde
Det har ikke vært spesielt lett å skremme med Høyre-leder Erna Solberg som en mørkeblå statsminister som kan ta landet i helt feil retning. For dem fungerer nok statsminister Listhaug som et bedre skremmebilde.
Eller gjør den egentlig det?
Hun har rett nok provosert sine motstandere enormt i mange år.
Nå er det langt sjeldnere å høre den type karakteristikker av Listhaug. Det kan selvsagt skyldes at stilen er justert og at hun er blitt litt mindre skarp med årene.
VGs kommentator har til og med kalt henne blass og tannløs.
Speilet er snudd
Et annet svar kan være at Listhaugs retorikk og politiske løsninger ikke provoserer like mye lenger. For å ta noen eksempler:
- Da hun dro til Rinkeby for å advare om svenske tilstander i 2017, fikk hun massiv kritikk og fordømmelse.
Nå snakker alle om svenske tilstander.
- Og da Listhaug reiste til København for å lære av danskenes strenge justis- og innvandringspolitikk, kom både Sp, Ap og Høyre henne i forkjøpet.
Og det var ingen som hevet pekefingeren.
- Da Listhaug i 2023 etterlyste tiltak mot ungdomskriminalitet, etter masseslagsmål og beslag av machete på Norway Cup, ble det av Ap omtalt som billig og splittende.
Etter en sommer med ungdomsvold brukte statsminister Jonas Gahr Støre store deler av sin landsstyretale i høst på en kompromissløs linje mot kriminalitet. Han sa blant annet at machete er noe man bruker i jungelen, ikke i Oslo.
- Da Listhaug i 2019 snakket om snikislamisering, omtalte Venstres Abid Raja det som «brun propaganda». Nå har Raja skrevet bok der han hevder at framveksten av islam i Europa truer vestlige verdier.
- Kontroversielle klimastandpunkt som kvotekjøp fra utlandet, økt oljeaktivitet og motstand mot elektrifisering dukker nå opp både på Aps fylkesårsmøter, i statsbudsjettet og i kronikker skrevet av avgåtte statsråder.
Og det er kanskje et slags svar på hvorfor Frp fosser fram.
At Sylvi Listhaug framstår som litt mildere og rundere i kanten gjør det kanskje enklere for noen å stemme på henne.
Men Listhaugs suksess ligger nok først og fremst i at langt flere omfavner hennes politikk.
Publisert 20.11.2024, kl. 05.36 Oppdatert 20.11.2024, kl. 05.39