– Er det samme i ferd med å skje i Norge?

De siste 30 årene har nordmenn gradvis blitt mer og mer positive til innvandrere. Men nå viser en ny, stor måling at denne trenden har snudd.

– I 2023 så finner vi en liten nedgang, slik at denne vekstkurven har fått et brudd, forteller Ottar Hellevik. 

Han er professor emeritus ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Siden 1985 har han vært faglig ansvarlig for Norsk Monitor – en stor undersøkelse som gjennomføres av Ipsos hvert andre år. 

NY STUDIE: Professor Ottar Hellevik har undersøkt nordmenns holdninger til innvandring og innvandrere siden 1993. Foto: Lage Ask / TV 2

I studien blir 3500 nordmenn spurt om en rekke ulike temaer. Flere av spørsmålene tar for seg forhold knyttet til innvandring og innvandrere.

Ser endringer

Hellevik understreker at nordmenns holdninger til innvandring i utgangspunktet har utviklet seg positivt. 

– Det startet med en overvekt av stort sett negative holdninger, sier han og viser til målinger gjort på starten av 1990-tallet. 

Det gjaldt spørsmål knyttet til hvordan innvandrere påvirket norsk kultur og økonomi, og hva de syntes om etableringen av muslimske trossamfunn i Norge. 

– Men alt dette har utviklet seg veldig klart i en positiv retning. Det har steget med 20–30 prosentpoeng. Og dette er uten tvil et riktig bilde, sier Hellevik.

Men i siste måling, som ble gjennomført fra september til januar, snur altså denne tendensen. 

I undersøkelsen svarer 21 prosent at de er enige i utsagnet om at innvandrere «ønsker å utnytte våre velferdsordninger og få del i goder de ikke selv har vært med på å skape».

Samtidig svarer 57 prosent at de er enige i utsagnet om at innvandrere er «dyktige og arbeidsomme mennesker som yter et verdifullt bidrag til norsk økonomi og arbeidsliv». 

Siden forrige måling i 2021 har andelen positive falt med 7 prosentpoeng. 

Se hele oversikten i grafen under:

Andel innvandrere påvirker

Hellevik trekker frem det han mener er den viktigste grunnen til at nordmenn flest tross alt er positive til innvandrere. 

– Det er at vi har fått flere innvandrere. For jo flere innvandrere det er i en kommune, jo mer positive er holdningene, sier han. 

KONTAKT: Hellevik viser til at nordmenn som bor i kommuner med mange innvandrere jevnt over er mer positive. Foto: Lage Ask / TV 2

Professoren mener det kan tolkes som at jo mer kontakt man har med innvandrere, jo mer positiv blir man.

– Så skepsisen som har vært kan forklares med fordommer?

– Ja, fordommer i den forstand at man hadde meninger om noe man ikke hadde direkte erfaring med. Kanskje basert på ting man så i medier, der det ofte er en tendens til å fokusere på problemer, sier Hellevik.

Urolig tid

I 2022 tok Norge imot flere flyktninger enn noen gang tidligere. Det skyldtes i hovedsak flyktningstrømmen fra Ukraina. 

Totalt samme år innvandret drøyt 75.000 ikke-nordiske statsborgere, ifølge Statistisk sentralbyrå. 

I samme tidsrom har nordmenn blitt noe mer skeptiske til innvandrere.

Hellevik tror tilbakegangen skyldes den urolige tiden vi lever i. 

– Spesielt tror jeg folk blir påvirket av hvordan de opplever økonomien sin. Bekymringer som prisstigning og dyrere lån. Men også at det nå er ufred i verden kan tenkes å skape en usikkerhet. 

– Så når vi sliter med egen økonomi og er preget av mye negativitet rundt oss, så kan det gjøre oss mindre tolerante overfor andre mennesker?

– Ja, det kan nok tenkes. Man kan bli litt mer skeptisk rett og slett, sier Hellevik.

– Hjerterommet i ferd med å bli fullt

Forskningssjef for internasjonale studier og migrasjon ved OsloMet, Kristian Rose Tronstad, trekker frem lignende forklaringer når han ser undersøkelsen.

– Tilbakegangen skyldes trolig en kombinasjon av rekordhøy flyktninginnvandring, dyrtid for folk flest og usikkerhet på grunn av krig i Europa, sier han.

Tronstad mener tallene kan tyde på at «hjerterommet er i ferd med å bli fullt». 

FORSKER: Forskningssjef Kristian Rose Tronstad. Foto: Sonja Balci/OsloMet

Han viser til utviklingen man har sett i både Tyskland og Sverige siden 2015. Den gangen var de blant landene i Europa som tok imot flest flyktninger. 

– Holdningene til innvandring i Sverige var da mer tolerante enn i Norge, men etter den store tilstrømningen av asylsøkere har holdningene til innvandring blitt mye mer restriktive. Også i Tyskland snudde opinionen seg mot Angela Merkels varme velkomst, forklarer han.

– Er det samme i ferd med å skje i Norge? spør han seg.

Tronstad påpeker at nordmenn fortsatt er blant de mest tolerante i Norden og Europa med hensyn til å ta imot flyktninger og folk fra fattige land utenfor vårt kontinent. 

Vil ikke rope alarm

Generalsekretær Mads H. Almaas i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) er ikke veldig bekymret for tilbakegangen. 

Han peker på at vi nå befinner oss i en helt spesiell situasjon med dyrtid og krig på eget kontinent – og rekordstor flyktningtilstrømning.

IKKE BEKYMRET: Generalsekretær Mads H. Almaas i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) Foto: Francesco Saggio

– Vi blir ikke veldig skremt av at det har endret seg med noen prosentpoeng denne perioden, fordi det er en unntakssituasjon. Den store trenden er jo i økende grad at man er positivt innstilt på at folk kommer hit, sier Almaas.

Han forteller at de ikke har lagt merke til noen holdningsendringer.

– Tror du trenden vil fortsette negativt?

– Med den globale og nasjonale krisetiden vi har vært igjennom så er ikke dette en endring som får oss til å tenke at dette er varig. 

– Så du er ikke bekymret for utviklingen?

– Jeg kan ikke rope alarm ut ifra dette, nei. Jeg synes det er en naturlig variasjon i en ekstrem tid både for Norge og Europa, konkluderer han.