Er det noen sammenheng mellom bompenger og skatt?

Ja, bygging av vei må betales, og det er vi, Kari og Olav Nordmann, som må betale for veien.

Det meste av betalingen står vår felleskasse, staten, for. Staten får sine midler gjennom skatteseddelen, mens bompengene går fra den enkeltes lommebok.

Med bompenger er kostnaden lik for en minstepensjonist og en med millionlønn. I tillegg går en del av innbetalingen til bygging og vedlikehold av bomstasjonene og drift av bomselskapene.

Skatt er progressiv. En med kr 300.000 i skattbar inntekt betaler mer skatt enn en med kr 100.000.

Hvorfor ikke øke skatteprosenten, innbetaling til vår felleskasse, og la felleskassen betale kostnaden for veien? Det vil redusere kostnadene (vi slipper bomstasjonene), og fordeling av kostnadene vil forskyves mot de med høy inntekt. Lønnsforskjellene her i landet har økt, og økt skatt vil dempe dette noe.

Ja, dette gjaldt fordeling av kostnadene ved veibygging, men hva med klima og natur? Vi må forvente verre værforhold med betydelig skadeomfang. Reparasjoner og gjenoppbygging av infrastruktur som vei og jernbane vil kreve vesentlig med midler fra vår felleskasse, og da trenger felleskassen mer påfyll, høyere skatteprosent? Ja.

Skal vi ta med manglende vedlikehold av skolebygg, antall elever pr. lærer og helseproblematikk? De får sin lønn fra felleskassen.

Nei, vi sløyfer det denne gangen, men galskapens galskap krig bør nevnes når det gjelder bruk av våre midler i felleskassen. Verdens forbruk av energi er hovedårsaken til klimaproblemene. Tenk gjennom det enorme energiforbruket fabrikkene trenger for å produsere krigsmateriell (våpen, stridsvogner, fly, droner, bomber, ammunisjon, m.m.) og energiforbruket ved bruk av dette materiellet.

De enorme menneskelige påkjenninger som krig fører med seg får denne gangen ligge.

Dette ble nok et sammensurium av saker fra bompenger til krig og opprustning, men den største utfordring verden står overfor, nemlig klimatrusselen, den blir sjelden nevnt nå. Vår og verdens opprustning er på grunn av material- og energibruk en markant pådriver for økning av klimaproblemet, og vi (staten) får større kostnader i forbindelse med å forebygge og reparere infrastruktur m.v.

For en del år siden var der et møte på Island hvor president Reagan og president Gorbatsjov møttes. Resultat: Slutt på kald krig og opprustning. Verden «trakk pusten» og så framover. Det må ha vært et fantastisk øyeblikk. Er noe slikt umulig nå? Hva med vår fremtid?