Planene omkring Lista Renewable Energy Park (LREP) har møtt stor motstand hos Statsforvalteren (SF) og Miljødirektoratet (MD). Ordføreren i Farsund og fylkesordføreren i Agder mener at saksfremstillingen ikke er korrekt og ønsker videre dialog for å få gjennomført nyetablering av industri på flat-Lista. Alle impliserte i saken var for kort tid siden på en grundig befaring i området. Først et informasjonsmøte i forkant, etterfulgt av en fysisk fellestur ut i felten for å se på de ulike områdene som ønskes utviklet til industri. Her var det gode muligheter for både å stille spørsmål, komme med i relevant informasjon og dialog. Resultatet av denne befaringen ble at SF ble enda mer sikker i sin sak – at dette området med dagens regelverk, ikke er egnet for utvikling av industri. Planene var dessuten veldig løse og uforpliktende i forholdet til miljøavtrykket i nærområdet. De positive ringvirkningene virket urealistiske i forhold til grønn visjon og antall arbeidsplasser. Stabilitet og forutsigbarhet kan ikke knyttes til en industri som ikke har konkrete forutsetninger for langsiktighet. MD hang seg siden på samme konklusjon.
Farsund INP stiller følgende spørsmål: Hvorfor skal vi igjen dra saken videre, når vi nå gang på gang - ser avslag på avslag? Er det ikke på tide å innse at tiden for industrietablering i stor skala på Lista flyplass er forbi? Tidene har endret seg. Regelverket rundt jordvern er skjerpet. Det er også forholdet til natur og miljø. Andre næringsinteresser i området skal også hensyntas og disse passer ikke godt sammen med storskala industri. I alle fall ikke i et område som omfattes av stadig sterkere vern. Og i en gitt situasjon kan det hende at alle planer rundt en «død flyplass på Lista» blir snudd på hodet. Med sin strategiske plassering i dagens urolige politiske bilde i Europa, kan Lista flyplass plutselig bli veldig aktuell… Da er det kanskje like greit at det verken ligger batterifabrikk, hydrogen-/ ammoniakkanlegg eller annen storindustri der…
Dersom ønske om å etablere ny industri i Farsund er så viktig, både for investorer og kommunen – er det ikke da naturlig å se på de industriområdene en allerede har? Lundevågen og Røssevika. Ingen av disse er vel fullt utnyttet? Spesielt Lundevågen har også infrastruktur på plass og ledige arealer. Store områder ble ekspropriert i 1996 i forbindelse med av Alcoa, og veldig mye av dette står ubrukt fremdeles. Dessuten er det tilgang til havn – noe som faktisk er en meget stor fordel for Farsund sett ut fra konkurransen vedr. industri-etablering.
Farsund INP mener at før vi har utnyttet de eksisterende industriområdene vi allerede har, så skal vi ikke legge ny industri ut i nye områder. Hvem skal bære kostnadene til å utvikle infrastruktur i fremtidens industri på flat-Lista for en kommune som får stadig mindre støtte fra staten? Den regningen blir nok plassert lokalt. Derfor MÅ vi utnytte det vi allerede har først. Og så må vi være realistiske! Tiden for luftslott er forbi. Vi ser flere kommuner her i sør legger ut områder regulert for industri. Fjell og natur legges flatt for å lokke ny industri til Sørlandet. Men de vet ikke hvem som skal komme. Det er forståelig at en ønsker å etablere arbeidsplasser, men uforståelig at det gjøres på bekostning av natur og kommende generasjoner.
Det å håpe på at en eller annen sterkt subsidiert næring skal etablere seg, når det er befolkningen som skal betale for gildet til syvende og sist, må jo være selve definisjonen på «å pisse i buksa for å varme seg en kald vinternatt». Å håpe eller være sterk i troen holder ikke i denne sammenheng, selv for en sørlending. Hva om det ikke kommer noen og banker på døra i dette århundre? Hvem har da tapt? Det er ikke bare å stemple søknader med ord som «bærekraft» og «grønn omstilling» når de negative konsekvensene gjennom inngrepene i natur og miljø er større enn fordelene totalt sett. Det er det totale bildet i et langsiktig perspektiv som teller. Ref. kommunalsjefen i Farsund: «God forvaltning må baseres på kunnskap og fakta».
Farsund INP tror både Statsforvalteren og Miljødepartementet har den kunnskapen som trengs for å vurdere dette. De ser de store linjene i samfunnet, og noen ganger er ikke lokal gründervilje og eventyr nok. Er det da klokt av en ordfører alene - å la seg lokke med på «privatfesten», mens resten av kommunestyret sitte hjemme en lørdagskveld. Burde ikke et samlet kommunestyret stå bak et eventuelt videre løp i dette industrieventyret? Ja eller nei? Det er det vi kaller lokaldemokrati – og som er så utrolig viktig å ta vare på. Vi har sett det før – dessverre. Der tidligere ordførere går sine egne veier. La oss heller stå sammen i å utvikle god og fremtidsrettet industri hvor ALLE er med.
Farsund INP
v/ Jan Broder Dahl