Er det greit at en skole skviser ut skolemusikken?

Korpset får heller ikke lov til å bruke lokalene på den nye skolen. Slik det har gjort siden 1938. Fordi det ikke fins egnede rom til spilling og lagring av utstyr.

Prislappen på byggeprosjektet var rundt 270 millioner kroner. Det nye arealet er på 8000 kvadratmeter. Er det da mulig at skolen ikke har plass til at frivillige lag og foreninger for barn og unge benytter lokalene på kveldstid? Nei, det er selvsagt ikke mulig. Alle forstår at dette ikke handler om økonomiske eller fysiske begrensninger, men om manglende raushet.

Det er også svært korttenkt. Korpset trenger skolen som solid støttespiller, ikke motspiller. Men også skolen trenger lokalsamfunnet rundt seg. De beskjedne ønsker korpset fikk anledning til å spille inn tidlig i prosessen, har ikke blitt tatt hensyn til. Når brukermedvirkningsprosesser som dette glipper, er det tegn på systemsvikt og manglende tenkning rundt skolens samfunnsoppdrag.

Underveis i byggeperioden har det ikke manglet på forventningsfulle omtaler av hvor løfterikt dette skulle bli for bydelen. I en reportasje i Fædrelandsvennen i fjor sommer uttalte kommunens prosjektleder at de hadde jobbet mye med «logistikken og romfordelingen», ikke minst ut fra målsettingen om mest mulig «sambruk».

Nå vet vi hva sambruk betyr. En ny «bydelspark» har det også blitt. Men hvem skal fylle den med liv halvparten av årets timer og dager når skolen er stengt?

Korpsbevegelsen er en av landets største frivillige organisasjoner. Skolemusikken er en uvurderlig sosial plussfaktor som forebygger utenforskap, gir mestringsopplevelser og bygger vennskap på tvers av alder. Og skaper dessuten mye stolthet og glede for mennesker som bor i Kristiansands folkerikeste bydel. Er det greit at en skole skviser ut skolemusikken?

Den lokale skoleledelsen bærer ansvaret for denne pinlige småligheten. Men dette er også et varsko i den pågående debatten om skolestrukturen i Kristiansand. Politikerne bør tenke over hva dette faktisk signaliserer og innebærer på kort og lengre sikt. Hvilken rolle ser vi for oss at denne typen nye prestisjebygg skal ha i lokalsamfunnet?

For de som lurer: Vågsbygd kultursenter er rause, og har tatt korpset vel imot. Der er vi synlige hver uke, og det har mye positivt ved seg. Men det er en ufrivillig eksiltilværelse. Som tradisjonsrikt skolekorps ønsker vi oss selvsagt tilbake til skolen. Tenk om det hadde vært gjensidig! Vi mener dette er en skolepolitisk skandale, og at saken fortjener offentlig diskusjon. Hva mener andre?