Er det først og fremst partnerløse menn som ikke får ligget og er misfornøyde med det? Nå er det forsket på.

Funnene våre står i strid med den utbredte ideen om at det å være ufrivillig singel og sølibat er problemer som primært rammer den mannlige befolkningen, skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB

Er det å være ufrivillig singel og i sølibat et utpreget mannsproblem? Forskningen tyder ikke på det.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

De siste månedene er ufrivillig singelhet blant unge menn jevnlig blitt løftet frem i det offentlige ordskiftet som et alvorlig samfunnsproblem. Men har denne kjønnede forståelsen av sex og singelliv egentlig rot i virkeligheten?

Forenklet og spekulativ debatt

En av de mest fremtredende stemmene i debatten er forsker og forfatter Mads Larsen som – i sin eksistensielle bekymring for sivilisasjonens overlevelse – i en kronikk i Aftenposten har valgt å utpeke kvinners valg på «datingmarkedet» som årsaken til ufrivillig singelhet, både blant deres eget og hos det motsatte kjønn.

Ifølge ham er kvinner partnerløse på grunn av sin egen «feilkalibrering», mens skylden for ufrivillig single og sølibate menn kan tilskrives kvinnene som «bortsorterer» dem.

Selv om Larsen hevder at han ikke ønsker å undergrave kvinners rett til selvbestemmelse, blir det underliggende budskapet likevel at kvinner velger feil. Og ikke nok med det: at kvinnenes «diskriminering» av «lavverdimenn» skader samfunnet.

Således posisjonerer han seg som meningsfelle med lederen i Fremskrittspartiets Ungdom, Simen Velle, som i vinter ropte varsko om at «tinderfiseringen» av «sexkulturen» i Norge fører til at mange unge menn forblir partnerløse.

Som forskere synes vi det er viktig å påpeke at de underliggende mekanismene for fenomener som ufrivillig singelhet og fallende fødselstall er langt mer komplekse enn det Larsen og Velle legger frem. Når det er sagt, er det ikke kausalforklaringene vi vil utfordre her. Det er allerede blitt kritisert av en rekke andre meningsytrere.

I stedet ønsker vi å stille spørsmål ved selve premisset for debatten: Er det egentlig slik at det å være ufrivillig singel og i sølibat er et utpreget mannsproblem?

Mangelfull forskning på kjønn, sex og singelliv

Til tross for at økningen av enslige menn har vakt bred bekymring i senere år, vet vi fremdeles lite om omfanget av og kjønnsforskjeller i ufrivillig singelhet i Norge.

En av årsakene til dette er at de fleste store undersøkelser opererer med forenklede kategorier som «gift», «ugift» og «skilt» i spørsmål om forholdsstatus. I tillegg til å gi et unyansert bilde av hvordan partnerskap ser ut i dagens samfunn, gir slike svaralternativer lite innsikt i om de single i det hele tatt ønsker seg en partner.

Da vi i fjor skulle gjennomføre en undersøkelse blant norske kvinner og menn (18-40 år), bestemte vi oss for å gi deltagerne våre flere valgmuligheter. To av disse ble utformet for å skille mellom ulike måter å være singel på, nemlig «singel, ikke på utkikk etter en partner» og «singel, på utkikk etter en partner».

Skillet mellom det å være ufrivillig og frivillig singel innebærer naturligvis mer enn dette. Det er derfor viktig for oss å poengtere at svaralternativene våre var langt fra perfekte. Men ett sted må man begynne.

Inspirert av debatten som har rast de siste månedene, har vi undersøkt hvordan de ulike kategoriene av singelhet henger sammen med kjønn, seksuell aktivitet og seksuell tilfredshet blant de 1549 heterofile paneldeltagerne i vår undersøkelse.

Vi deler våre funn nå – før de er offisielt publisert – i håp om at det kan nyansere den pågående debatten.

Kjønnsgapet er aldersbetinget og jevnt over lite

Da vi undersøkte den totale andelen single, fant vi at 32 prosent av deltagerne hadde huket av for disse relasjonskategoriene. Dette synes å samsvare godt med statistikk fra Statistisk sentralbyrås (SSB) siste livskvalitetsundersøkelse.

Videre fant vi riktignok at en større andel menn (36 prosent) enn kvinner (27 prosent) var partnerløse.

Kjønnsgapet sank imidlertid til 5 prosentpoeng da vi så på andelene frivillig og ufrivillig single hver for seg.

Videre, da vi brøt ned forekomsten av singelhet på alder, fant vi at kjønnsforskjeller i ufrivillig og frivillig singelhet synes å være aldersbetingede fenomener.

Blant dem mellom 20–24 og 25–29 år skyldtes kjønnsgapet hovedsakelig at betydelig flere menn (henholdsvis 26 prosent og 16 prosent) enn kvinner (henholdsvis 12 prosent og 8 prosent) oppga at de ikke var på utkikk etter en partner. Med andre ord tyder funnene våre på at flere single menn enn kvinner i disse aldersgruppene selv har valgt å være det.

Blant 18–19- og 30–34-åringene fant vi derimot det motsatte: Resultatene våre viste nemlig at en høyere andel menn (henholdsvis 30 prosent og 17 prosent) enn kvinner (henholdsvis 18 prosent og 10 prosent) indikerte at de var ufrivillig single.

Dette kan bety at flere menn enn kvinner i disse aldersgruppene strever med å lykkes på «datingmarkedet».

Det er imidlertid viktig å påpeke at de sistnevnte funnene ikke var signifikante, hvilket betyr at vi ikke kan fastslå med sikkerhet at kjønnsforskjellene vi fant, er reelle.

Menn og kvinner er like (mis)fornøyde

Våre mest oppsiktsvekkende funn handler imidlertid om kjønnsforskjeller i seksuell aktivitet og tilfredshet blant single. Resultatene våre gir nemlig lite støtte til ideen om at det først og fremst er partnerløse menn som ikke får ligget og er misfornøyde med det.

Faktisk viste analysene våre at andelene ufrivillig og frivillig single menn som hadde hatt sex den siste måneden, var henholdsvis 12 prosent og 8 prosent høyere enn blant deres kvinnelige motparter. I tillegg fant vi at både ufrivillig og frivillig single menn generelt sett rapporterte at de var like eller mer fornøyde med sexlivet sitt, sammenlignet med de single kvinnene.

Sist, men ikke minst: Siden den pågående debatten synes å være preget av en felles forståelse av at seksuell inaktivitet oppleves spesielt negativt for single menn, undersøkte vi også kjønnsforskjeller i seksuell tilfredshet blant partnerløse deltagere som ikke hadde hatt sex den siste måneden.

Vi fant at kjønnsforskjellene jevnt over var ubetydelige, og at det var større forskjeller mellom ulike kategorier av single enn mellom menn og kvinner (se grafen).

Mer nyansering, mindre polarisering

Funnene våre står i strid med den utbredte ideen om at det å være ufrivillig singel og i sølibat er problemer som primært rammer den mannlige befolkningen. Hvis resultatene våre gjenspeiler virkeligheten, synes vi at det er verdt å sette spørsmålstegn ved den pågående debattens ensidige fokus på enslige menn.

Vi er også bekymret for at polariserende fremstillinger av denne gruppen som «tapere» på «datingmarkedet» – kombinert med kausalforklaringer som bygger på biologisk determinisme – til syvende og sist vil hindre upartiske analyser av, og løsningsforslag til, problemer som ufrivillig singelhet og barnløshet.

Hvis vi skal nøste opp i disse utfordringene, trenger vi å ha langt mer nyanserte, reflekterte og nysgjerrige tilnærminger.