Er det dumt å ha elbil i en krisesituasjon? 12 ting alle «preppere» bør vite

Tolv ting om egenberedskap alle «preppere» bør vite.

Har du fortsatt ikke et beredskapslager? Spørsmålene du vil ha svar på før du går og legger deg. Foto: Daniel Fatnes/DSB

Det er geopolitiske ulvetider og stadig mer ekstremvær. Myndighetene anbefaler at flest mulig er forberedt på å klare seg selv i en uke.
Hvor sårbar er man uten eget beredskapslager, og hvor dumt er det å ha elbil i en krisesituasjon? Vi har spurt Tore Kamfjord, som er utredningsleder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

1. Noen synes det er hysterisk med beredskapslager: Hvilke scenarioer er det realistisk å forberede seg på i Norge?

DSB peker på følgende scenarioer som kan inntreffe: ekstremvær, pandemier, ulykker, sabotasjer og i verste fall krigshandlinger.

– Egenberedskap handler om å være forberedt på konsekvensene av ulike kriser og hendelser. Det dreier seg om å lære seg hvordan man kan håndtere at strømmen blir borte, at mobil- og internett faller ut, eller at vi ikke kan drikke vannet fra springen, forklarer Kamfjord.

2. Hvor sårbar er man uten et beredskapslager?

– Hvis du ikke har egenberedskapen i orden, setter du deg selv og de rundt deg i en vanskelig situasjon hvis det skjer en krise, advarer Kamfjord.
I tillegg er det fare for at du legger beslag på ressurser fra kommuner og nødetater som burde gått til dem som virkelig trenger hjelp.

3. Hvordan sikrer myndighetene forsyninger ved en langvarig krise, og hvor raskt kan folk få hjelp?

– Enten det er strømbrudd, skred, stengte veier eller bortfall av telekommunikasjon og internett – vil myndigheter, frivillige og næringsliv umiddelbart begynne feilretting og opprydding for å normalisere situasjonen.

Egenberedskap dreier seg om å kunne klare seg selv inntil alt virker igjen. De fleste bør klare én ukes egenberedskap, mener Kamfjord.

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har koordineringsansvaret for matvareberedskapen.

De opplyser at etter to år med pandemi og tre år med krig i Ukraina er beredskapsordningene og systemene for norsk matvareforsyning godt testet.

Departementet har pr. i dag ikke indikasjoner på forsyningsutfordringer eller behov for å endre dagens systemer.

4. Hvor lenge kan mat og vann lagres, og hvordan bør det oppbevares?

Riktig rengjort og fylt vann (se faktaboks under), lagret kjølig og mørkt, kan holde i mange år. Smaken kan bli litt endret, men vannet er ikke nødvendigvis farlig av den grunn. For smakens skyld kan det være greit å bytte det ut hvert annet år.

Holdbarhetsdatoen er en god veileder for mat, men lukt og smak er viktig.

Kamfjord har følgende tips:

– Det er lurt å ha matvarer i beredskap som du også synes det er godt å spise i normale tider. Da kan du rotere ved å ta fra beredskapslageret, og fylle lageret med nyinnkjøpte varer.

5. Har hermetikk uendelig holdbarhet?

Her har vi spurt matforskningsinstituttet Nofima, som blant annet forsker på hermetikk:

– Nei, men den er trygg å spise selv etter «best før»-datoen, selv om maten kan tape smak og utseende over tid. Det er viktig å ha en rotasjonsplan for å oppdatere lageret med nye produkter, forklarer forskningssjef Morten Sivertsvik i Nofima.

6. Hva slags førstehjelpsutstyr og medisiner bør inngå i et beredskapslager, og hvordan sikrer man tilgang til livsviktige legemidler?

Kamfjord i DSB har følgende punkter på listen:

• Ha et grunnleggende førstehjelpsskrin (plaster, bandasjer, sårvask, saltvann, branngelé m.m. Se faktaboksen under).
• Ha minst én ukes forbruk av reseptbelagte medisiner og nødvendig medisinsk utstyr.
• Snakk med legen din, og lag deg en rutine der du henter ny forsyning senest en uke før du går tom.
• Jodtabletter til dem som er under 40 år, gravide eller ammende.
• Lær grunnleggende førstehjelp.

7. Hvor mye kontanter bør man ha, og kan myndighetene garantere at betalingssystemene virker?

Kamfjord er klar på at feil og angrep på digitale betalingssystemer kan skje.

– Norges Bank og DSB anbefaler å ha flere alternativer: ulike bankkort, konto i flere banker og noe kontanter.

– Mengden kontanter hver enkelt bør ha, avhenger av din situasjon. Tenk gjennom hva du kan trenge i en uke.

– Det beste er å ha det du trenger for en uke, slik at du slipper å dra i butikken.

8. Hvordan sikre tilgang til offisiell informasjon hvis både internett og mobilnett forsvinner?

– Om det er fare for liv og helse, vil mobiltelefoner som har 4G-/5G-dekning få et nødvarsel.
– NRK P1 har beredskapsansvar og sender på DAB-nettet, som har reservekraft og kan operere uavhengig. Derfor anbefaler vi en DAB-radio som går på batterier som en del av beredskapen.
– De fleste biler har DAB-radio, og noen lokalradioer sender på FM (om du skulle ha en gammeldags radio).
– Kommuner kan også ha fysiske møteplasser for informasjon hvis digital infrastruktur er nede.

9. Hva kan skje ved et stort strømbrudd, og hvordan påvirkes vann, kloakk, handel og kontanter?

– Det er mange forhold som vil ha betydning for hvor store konsekvensene blir, forklarer Kamfjord.

Han understreker at han ikke har forutsetninger for å gå i dybden på det, men at poenget til DSB er at vi alle må være forberedt på å klare oss en uke uten strøm.

– Da må vi tenke gjennom hva vi bruker strøm til, og hvordan vi skal planlegge og forberede oss for å klare oss uten.

Slik påvirker et strømbrudd:

• Mye av infrastrukturen, fra vannforsyning til kortterminaler, er avhengig av strøm.
• Et langvarig og omfattende strømbrudd vil gi store konsekvenser, særlig om vinteren.
• Du bør planlegge for både oppvarming, matlaging og lys uten strøm ved hjelp av vedovn eller gass-/parafinovn. Er det vanskelig å få til, for eksempel om du bor i en leilighet, kan du gjøre en forhåndsavtale med noen du kan reise til hvis det skulle bli kaldt og mørkt lenge.

10. Hvilke særskilte hensyn bør man ta i egenberedskap for eldre, små barn og personer med kroniske sykdommer?

– Får du allerede helsetjenester, vil du få hjelp først i en krise, men det kan likevel ta lengre tid enn normalt.
– Tenk gjennom dine daglige behov og hvilke unike utfordringer du har. Pass på at familie, venner eller naboer vet hvordan de kan hjelpe deg.
– Har du små barn, sørg for ekstra mat som barnemat og nødvendige produkter som bleier.
– Skaff deg en eller flere «beredskapsvenner» – avtal på forhånd hvordan dere kan hjelpe hverandre i en krise. Vær særlig oppmerksom på personer i nærmiljøet som kan trenge ekstra støtte.

11. Hvilke beredskapstiltak bør prioriteres ved lite plass eller begrenset økonomi?

DSBs mann mener at egenberedskap hverken trenger å være spesielt dyr eller ta mye plass:

– Det viktigste er å ha drikkevann og en mulighet til å holde varmen.
– 20 liter vann pr. person er anbefalt, men 5–10 liter er bedre enn ingenting. Bruk beholdere som passer i skap eller under seng.
– Ha en «beredskapsvenn» du kan oppsøke, eller som kan hjelpe deg.

12. Er det dumt å ha elbil i en krisesituasjon?

Kamfjord mener det i stor grad handler om dine egne transportbehov. Han anbefaler å tenke gjennom følgende:

• Klarer du deg uten bil noen dager, er ikke lading av elbil et problem. Kollektivtransport eller sykkel kan være gode alternativer.
• Er du avhengig av elbil, bør du sørge for at den er godt ladet.
• En «beredskapsvenn» med fossilbil kan også være en løsning.
• Elbiler kan ikke lades ved strømbrudd, men bensinstasjoner trenger også strøm for å pumpe drivstoff.