Er det de unge mennene som skal få KrF over sperregrensen?

KRONIKK: Er de unge menn som skal redde KrF over sperregrensen ved dette valget?

Er Gud tilbake i politikken? Tja. Blant voksne og eldre i Norge er det ennå lite bevegelse å spore. Blant unge er det derimot tydelige tegn på at noe er i gjære. Foto: Shutterstock

Det begynner å bli lenge siden Kjell Magne Bondevik var statsminister og KrF passerte 13,7 prosent på valgdagen. Få av dagens unge husker Verdikommisjonen og helseminister Dagfinn Høybråtens ikoniske handling da han innførte røykeloven til tross for kulturradikalernes hånlige latterliggjøring. Men etter KrFs bunnotering ved forrige valg melder flere medier at det nå finnes små tegn til endring. Og denne gangen er det ikke pensjonistene, men unge menn som kanskje skal redde KrF over sperregrensen.

Hva skjer?

Hva har skjedd siden forrige valg? «Gud er tilbake», hevder Bibelselskapets i sin nye rapport om tro og bibelbruk som viser til den norske delen av en internasjonal undersøkelse om tro og bibelbruk med 90.000 respondenter i 85 land. Tittelen gjenbrukes blant annet av Bjørgulv Braanens kommentar i Klassekampen 3. juni etter at han besøkte Wonderful World festivalen om filosofi og vitenskap i Stavanger. Temaet for seminaret Braanen refererer til var «Kristendommens overraskende tilbakekomst», og panelsamtalen tok for seg ny statistikk om tro og kristendom, politisk høyrevind, unge menn og dårlige KrF-tall.

Er Gud tilbake? Tallmaterialet som støtter en slik overskrift i Bibelselskapets rapport, er rimelig tynt. Det enkeltfunnet som tydeligst støtter opp om påstanden er spørsmålet «er religion en viktig del av livet ditt?» Her svarer 27 prosent under 30 år positivt, omtrent dobbelt så mange som de unge voksne (30-49 år), de godt voksne (50-69 år), og også betydelig flere enn for aldersgruppen 70+. Den mye omtalte Gen Z avviker tydelig fra resten av den voksne befolkningen i Norge.

Virkelig interessant blir denne tematikken først når vi beveger oss til vårt naboland Sverige og til den en tilsvarende undersøkelse i Storbritannia. I Sverige viser forskere ved universitetet i Göteborg at antallet unge som identifiserer seg som troende har økt fra 20 til 34 prosent på bare fire år.

Katolisismen på frammarsj blant unge

I Storbritannia bærer undersøkelsen om utvikling av britenes tro på Gud tittelen «The Quiet Revival» (den stille vekkelsen), og nok en gang er det Gen Z som overrasker. Antallet unge mellom 18 og 24 år som har vært på minst en gudstjeneste den siste måneden har økt fra 4 til 16 prosent siden 2018. Andelen unge som sier at de ber minst en gang i måneden har økt til 40 prosent. 45 prosent av de spurte i Gen Z mener at det helt sikkert eller mest sannsynlig finnes en Gud – og 51 prosent har deltatt på en eller annen «åndelig aktivitet» det siste halvåret. Dette er relativt oppsiktsvekkende tall, som alle de store mediene i Storbritannia har viet kommentatorplass de siste månedene, godt oppsummert av Helen Coffey i The Independent under tittelen «Make Christianity Cool Again».

Hva skjuler seg så bak disse tallene? Det mest påfallende er endring knyttet til religion og kjønn. Religionsosiologer har til nå vært enige om at religion først og fremst appellerer til kvinner, og vi som forsker på religion i en global kontekst har lenge sagt at kvinnene bærer kirka på sine skuldre. Slik er det ikke lenger. I Storbritannia sier 21 prosent av unge menn at de regner seg som kristne som går i kirka minst en gang per måned, mens andelen kvinner kun er 12 prosent.

Minst like oppsiktsvekkende er informasjonen om hvilke kirkesamfunn som tiltrekker seg Gen Z, og her taper den anglikanske kirke tydelig terreng. Kun 20 prosent av de unge tiltrekkes av den engelske moderkirken, mens 18 prosent regner seg som pinsevenner og hele 41 prosent regner den katolske kirken som sitt åndelige hjem. Tesen om at unge konservative menn er den nye vinen i kirkens gamle vinsekker blir i høy grad bekreftet i den britiske undersøkelsen.

Noe er i gjære

Er den samme utviklingen like tydelig i Norge og i Stavanger? Den karismatiske ungdomskonferansen Impuls som arrangeres av IMI-kirken i Stavanger solgte 2500 billetter på rekordtid og øker kapasiteten neste år til det dobbelte. Marcus Jekteberg (26) som går i denne kirken sier til NRK at unge «har blitt mer sultne på hva som egentlig er sannheten» og at han, som flere andre unge menn i hans menighet, vurderer å stemme KrF eller Konservativt ved høstens valg. Eksemplene på økt kirkelig aktivitet blant unge er mange, og det påfallende er at selv om såkalte konservative sammenhenger, som litt forenklet kan kalle karismatiske og ny-katolske, er i størst vekst, så drypper det også på Den norske kirke som både opplever økte dåpstall blant ungdommer og noe flere unge på sine gudstjenester.

Er Gud tilbake i politikken? Tja. Blant voksne og eldre i Norge er det ennå lite bevegelse å spore. Blant unge er det derimot tydelige tegn på at noe er i gjære. Hvis sekulariseringshistorien gjentar seg med omvendt fortegn og vi fortsatt ligger ti år etter kontinentet kan vi se store endringer i den offentlige samtalen om kristendom og tro også i Norge de neste årene. Dessverre for KrF og Konservativt er valget allerede i september 2025.