Er det bra for ytringsfriheten å beskytte hvite lærere fra å bli utsatt for ubehagelige ytringer?

Nylig hedret Fritt Ord en gruppe norske, hvite lærere som hadde skrevet en kronikk i Aftenposten, skriver innleggsforfatteren. Bildet av lærerne er tatt i forbindelse med utdelingen av Fritt Ords Honnør-pris. Foto: Adrian Nielsen / Adrian Nielsen for Fritt Ord

Er det bra for ytringsfriheten å beskytte hvite lærere fra å bli utsatt for ubehagelige ytringer?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Kjære svarte og brune ungdommer. Dere skal ses, men ikke høres. Og viktigst av alt: Dere må ikke snakke om at noe eller noen er rasistisk! Det er skadelig for ytringsfriheten.

Pris til krenkede lærere

La meg forklare. Nylig hedret Fritt Ord en gruppe norske, hvite lærere som hadde skrevet en kronikk i Aftenposten om hvor redde og engstelige de er for å bli beskyldt for å være rasist når de underviser om rasisme.

Noen i sosiale medier hadde ved en feiltagelse beskyldt dem for å bruke ordet neger på en rasistisk måte. At de som gjorde dette, beklaget feilen, var ikke nok. For å klare å undervise om rasisme trenger de «trygghet og frihet til å bruke de tekstene vi mener er best […] uten å være redde for å bli anklaget og uthengt», skrev de. Fritt Ord frydet seg over dette.

Nedkjølende effekt

Jeg tror derimot at både kronikken og prisen har en nedkjølende effekt for dem som opplever rasisme.

For hva annet vil man oppnå med å gi en pris til noen som skriver om hvor redde de er for å bli anklaget for rasisme, om det ikke er for å få ungdommen til å slutte å si det?

De unge må holde det inni seg, for tenk om de tar feil, tenk om de beskylder noen urettmessig for rasisme?

Hva og hvem skal beskyttes?

Hvorfor skal ikke en lærer som underviser om rasisme, tåle å bli kalt for rasist? Elever under opplæring må kunne gjøre feil før de er fullt ut opplært.

Er det bra for ytringsfriheten å beskytte hvite lærere fra å bli utsatt for ubehagelige ytringer?

Hva med å beskytte de unges rett til å ytre seg fritt om rasisme?

Hvis lærerne er så usikre og redde for å bli beskyldt for rasisme, kanskje skolen burde rekruttere noen lærere som ikke er så redde, kanskje til og med noen som er svarte og brune? Er ikke det en bedre løsning enn å legge lokk på de unges ytringsfrihet?

Manglende representasjon

Rekruttering henger også sammen med troen på fremtiden. Hvis man vil oppfylle sine drømmer, må man få muligheter. For å ha tro på mulighetene må det finnes forbilder.

Fritt Ord-prisen sier noe om hva som er verdifullt og hvem det er verdt å lytte til. Signalet er tydelig nok: Hvis du vil ha de samme mulighetene som dine hvite norske venner, må du ikke snakke om rasisme. Du vil selvsagt uansett ikke ha de samme mulighetene, men hvis du ikke vil gjøre saken enda verre, må du lære å holde kjeft.

Tokenisme

De som rekrutteres, må også kunne si det de faktisk mener.

Det er noe som heter tokenisme. Det er symbolsk rekruttering av minoriteter for å gi inntrykk av at man er tolerant. De skal synes, men ikke høres, og hvis du skal høres, må du ha de riktige majoritetsmeningene – ellers er det rett ut.

Det må være mange nok til at det er noenlunde trygt å si hva man egentlig tenker. Hvis ikke er det klokest å sitte stille i båten eller jatte med majoriteten.

Jeg tror brune og svarte ungdommer sjelden ser noen som har lykkes og som tør å snakke majoriteten imot.