Er de celler – eller babyer?

Svaret på spørsmålet avhenger av hvem du spør, og er ladet med politikk og religion. Kampen om kvinners livmor og hva som skjer på låste laboratorier kan bli avgjørende i USAs presidentvalg.

For Diana Zucknick (41) er det personlig.

Da Alabamas høyesterett i vinter vedtok at frosne embryoer skal anses som barn og all assistert befruktningAssistert befruktning, også kalt In vitro-fertilisering eller prøverørsbehandling, er en behandling der befruktningen skjer utenfor kvinnens kropp. Behandlingen tilbys par og enslige kvinner som opplever ufrivillig barnløshet. Kilde: Oslo universitetssykehus ble satt på vent, ble hun livredd.

På en nitrogentank i hjemstaten Texas hadde hun og mannen Paul (39) et knippe dyrebare, frosne embryoerEmbryo er en betegnelse på et foster i tidlig stadium av svangerskapet. Embryonalperioden regnes som perioden fra det befruktede egget har festet seg i livmorslimhinnen til utgangen av den åttende svangerskapsuken. Fra og med niende svangerskapsuke kalles det nye individet for foster. Kilde: Store norske leksikon.

I tolv år hadde de vært ufrivillig barnløse. Nå var håpet at de befruktede eggene skulle gjøre dem til foreldre.

– Vi ble nervøse. Vi bor i Texas, der lovgiverne er veldig konservative. Vi fryktet at de ville gjøre som Alabama og at vi ville miste kontrollen på våre egne embryoer, sier Diana til VG.

Ekteparet tok et radikalt valg. De er ikke de eneste.

Etter at USA opphevet den føderale retten til selvbestemt abort i 2022, har 17 delstater innført totalforbud eller nær totalforbud mot abort, blant annet Dianas hjemstat Texas.

Allies historie: –⁠ De kaller meg babymorder

I forlengelse av abortforbudene har presset mot assistert befruktning økt.

Kampen ledes av kristne, konservative «pro life»-grupper. De mener at de frosne embryoene er menneskeliv og at dersom de blir ødelagt eller destruert, er det å anse som drap.

Abortkampen i USA

Meningsmålinger viser at majoriteten av USAs befolkning støtter at ufrivillig barnløse får hjelp med prøverør. Men mange konservative kristne, særlig evangelikale, er imot.

– Planen var å sette embryoene inn i kroppen i Texas og få barn der, sier Diana til VG.

Hun og Paul hadde kjøpt et stort hus med flere soverom i den liberale byen Austin, perfekt for en småbarnsfamilie. Men nå turte de ikke lenger prøve å få barn der.

Hvis eggene ble ødelagt, ville de bli holdt ansvarlige?

Ville de måtte betale 100 dollar i måneden for lagring av embryoene resten av livet, hvis det ble ulovlig å destruere dem?

Og hvis hun ble gravid og det oppsto komplikasjoner i svangerskapet, ville hun ha rett på abort?

Lindseys historie: Ble nektet å fjerne dødt foster

Paret måtte tenke kreativt.

Hvor kunne de sende dem, i trygg avstand fra konservative lover?

Valget falt på New York.

– Vi tok sjansen på å transportere embryoene. Først to. Så fem til.

På tette, låste tanker med flytende nitrogen og temperaturer på 200 minusgrader ble Diana og Pauls embryoer fløyet fra Austin til New York. Nå oppbevares de i en klinikk på Manhattan.

Paret har betalt over 50.000 kroner for transporten alene.

VG møter paret i en leilighet i Williamsburg i Brooklyn, som de låner gratis mot å passe kjæledyrene til huseieren. Diana og Paul er i New York for fertilitetsbehandling så ofte at de vurderer å flytte hit.

Etter elleve egguttakEggene suges ut av eggstokken gjennom en tynn nål. Så sprøytes sædcellen inn i egget. Egg som ender opp med å bli befruktet, utvikler seg til embryoer som kan settes inn i kvinnens livmor. Men langt fra alle embryoer blir til barn - noen er ikke levedyktige. I Norge får ufrivillig barnløse dekket tre forsøk per barn. For hvert egguttak hentes det ut gjennomsnittlig åtte-tolv egg, ifølge UiO. og mange forsøk, gir de ikke opp håpet.

– Vi har ofret så mye, men vi skal fortsette å prøve, sier Diana.

Paul finner frem et lommetørkle til konas tårer.

De antar at de har brukt 50.000 dollar på fertilitetsbehandling bare i fjor. I tillegg har Pauls forsikring gjennom jobben i tech-bransjen dekket 200.000 dollar i samme periode.

Diana synes det er skremmende at kvinner i USA får så ulike helsetilbud, avhengig av hvor de bor.

– Det er galskap.

Hadleys historie: Ble gravid med stefaren som tolvåring

I ulike nettforum ser hun kvinner fra konservative stater spørre hverandre: «Hva skal du gjøre med embryoene dine?»

– Dette er en stor, personlig beslutning. Det suger at politikk har blandet seg inn i dette. At en guvernør liksom skal være involvert i hva jeg gjør med mine befruktede egg, sier Diana.

På en klinikk på Manhattan blir VG tatt imot av fertilitetslege Zaher Merhi. Det er her Diana og Pauls egg blir oppbevart.

Men paret fra Texas er langt fra de eneste som har sendt ham sine dyrebare embryoer.

– Jeg får tilsendt frosne embryoer fra Alabama og andre røde stater, som Florida og Texas, sier legen.

Han tar oss med en etasje opp, vekk fra pasienter og venterom, og inn bak dører med kodelås. Her inne står tankene med flytende nitrogen og det som kanskje en dag kan bli noens barn.

Frostrøyken står da han åpner lokket og forsiktig løfter rørene med de befruktede eggene for å vise oss:

Assistert befruktning skjer ved at en sædcelle sprøytes inn i et egg med en tynn nål. Det hele skjer under et mikroskop på laboratoriet. Dagen etter kan legene se om egget er blitt befruktet.

Fertilitetslege Mehri viser oss en demonstrasjon:

– Det er urovekkende og helt latterlig, for å være ærlig, at lovgivere mener embryoer er babyer og at å kaste dem er kriminelt, synes Merhi.

– Alabama-loven har satt assistert befruktning i fare. Leger og pasienter er engstelige.

Merhi sier at folk sender ham embryoer fra sørlige USA bare for at han skal kaste dem.

– To tredjedeler av alle embryoer har avvik, vi kan ikke engang fryse dem. Hva mener disse konservative lovgiverne at vi skal gjøre med dem? Vi har ikke plass til alle, sier legen.

Abortmotstandere til VG: Derfor mener de abort er drap

Det lagres flere millioner frosne embryoer i USA i dag.

Hvert år blir det født 85.000 barn i USA ved hjelp av assistert befruktning. 17 prosent av dem fødes i stater som i dag har abortforbud, ifølge New York Times.

Andelen ufrivillig barnløse øker i USA, slik den også har gjort til en viss grad i Norge.

For rundt ti år siden lå infertilitetsraten i USA på fem prosent. Nå er den 20 prosent, ifølge Merhi.

– Det er alarmerende. Jeg tror halve befolkningen vil rammes om 20 år. Og med det vil etterspørselen etter assistert befruktning øke enda mer, sier fertilitetslegen.

– Hvorfor sliter stadig flere med å få barn?

– Forskning peker på en rekke miljøfaktorer: Plast i drikkevann og maten vi spiser; dårlig luftkvalitet; kjemikalier som tilsettes tamponger; strålingen fra mobilen i lommen reduserer sædkvaliteten.

Fedme er også en viktig faktor flere forskere peker på.

Legen tror at dersom presset mot assistert befruktning fortsetter å øke, vil flere forlate USA.

– Og jeg vil være en av dem. Hvem vil bo et land som bruker reproduktiv helse som et politisk våpen for å splitte landet?

Rettigheter til abort og IVF har blitt en viktig sak under valgkampen. Valget 5. november nærmer seg stadig, se hvordan kandidatene ligger an i hver stat:

Tips oss

USA-korrespondent

USA-korrespondent med base i New York. Jobbet i VG siden 2013. Tidligere Midtøsten-korrespondent. Bachelor i journalistikk fra Oslo Met og master i International Relations fra Bogazici University i Istanbul. Send tips til: ingeborg@vg.no

USA-fotograf

Har bodd i New York siden 1997, og har vært VGs fotograf i USA siden 2002. Har blant annet dekket seks presidentvalg, terrorangrepene 11. september 2001 og orkanen Katrina i New Orleans. Er utdannet fotograf på fotoskole i Stockholm.