EØS-ekspert slakter regjeringens forslag om aldergrense på sosial medier

– Regjeringen mener barn under 15 år ikke skal være på sosiale medier, uttalte barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap), da lovforslaget ble fremlagt i juli.

Lovteksten går kort og godt ut på at selskaper som tilbyr sosiale medier skal kunne ilegges gebyr dersom de ikke etablerer en eller annen mekanisme for aldersverifisering av brukere med IP-adresse i Norge. Hvordan denne verifiseringen skal foregå, er et ganske åpent spørsmål.

Nedsnødd av nettaksjon

I høringsnotatet skriver departementet at det er SoMe-selskapene selv som «er nærmest til å finne den beste aldersverifikasjonsløsningen». Regjeringen forutsetter imidlertid at løsningen «sikrer digital inkludering» og tilgjengelighet, slik at ingen diskrimineres. Regjeringen skriver også at det ikke er ønskelig at aldersverifiseringen innebærer et krav om å identifikasjon, ettersom dette vil hindre muligheten til å være anonym på sosiale medier.

Tirsdag gikk høringsfristen ut, og resultatet er det ikke helt lett å orientere seg i. Det skyldes en privat nettaksjon, som har oversvømmet departementet med likelydende,  støtteerklæringer til forslaget.

Nettaksjonen har oppfordret folk til å sende inn høringssvar med et ferdig skjema.

Barne- og familiedepartementet opplyste onrsdag til Rett24 at det var kommet inn rundt 8000 uttalelser. Ettersom departementet av personvernhensyn må kikke på alle før de publiseres, er det foreløpig ikke mulig å få full oversikt over de mer gjennomtenkte innspillene.

Kun drøyt 2282 bidrag er per torsdag publisert.

– EØS-stridig

En som verken har klippet eller limt – eller latt seg begeistre av forslaget – er uansett førsteamanuensis Stian Øby Johansen ved Institutt for offentlig rett. Han konkluderer med at lovforslaget er ubrukelig på de fleste måter, og at det bør legges bort jo før jo heller. Hovedinnvendingene er at forslaget

• er folkerettslig tvilsomt å håndheve,
• er et uforholdsmessig inngrep i ytringsfriheten
• og klart EØS-stridig.

Når det gjelder jurisdiksjon, så erkjenner departementet i høringsnotatet at det ikke finnes noe klart rettsgrunnlag i folkeretten for å forfølge selskaper som dette utenfor Norge. «Slike spørsmål faller vanligvis inn under den staten der tjenestetilbyderen er etablert, og reguleres i praksis gjennom internasjonalt samarbeid og avtaler», heter det i notatet.

Stian Øby Johansen. (Foto: Kjetil Kolsrud) 

Når det gjelder ytringsfriheten, peker Stian Øby Johansen på at alle norske borgere, i alle aldersgrupper, på en eller annen måte, må identifisere seg om dette skal realiseres.

«Selv om løsningen for alderskontroll kan lages slik at ingen personidentifiserende informasjon deles med tilbyderne, vil et krav til BankID-innlogging kunne avskrekke. For eksempel er det lett å se for seg at en del voksne vil vegre seg fra å logge inn med BankID på sosiale medier som Gaysir, Tinder, Grindr, Onlyfans, Elitesingels.no, Ashley Madison, og så videre», skriver Johansen, og konkluderer med at forslaget vil være et uproporsjonalt inngrep i ytringsfriheten.

Når det gjelder EØS-retten, viser Johansen til at EUs Digital Services Act er et totalharmoniserende direktiv, som ikke åpner for at enkeltland i EU kan lage slike aldersgrenser. Kun EU-kommisjonen kan lage regler om at «very large online platforms» skal pålegges å implementere «age verification and parental control tools», noe mange land i Europa er opptatt av.

«Siden DSA er totalharmoniserende (...) vil den foreslåtte loven være EØS-stridig dersom den innføres eller opprettholdes etter at DSA blir tatt inn i EØS- avtalen. (...)  Følgelig er det ikke tilstrekkelig å legge lovforslaget i skuffen midlertidig. Tvert imot bør skuffen låses, og nøkkelen kastes», skriver Johansen.

Andre innspill

I kaoset av private «høringsutttalelser» vil det formodentlig bli publisert flere institusjonelle innspill etterhvert. Noen er allerede inne, blant annet fra KS, som mener «mangelen på realistiske løsninger for aldersverifisering er en stor svakhet».

Datatilsynet skriver at de på generelt grunnlag «er positive til å utforske nasjonale handlingsrom for å gå lenger enn relevante EU-regelverk», men mener forslaget «oppleves som noe umodent». Forbrukertilsynet skriver at de er «usikre på hvilken reell effekt loven egentlig vil få», i lys av jurisdiksjonsspørsmålene.

Barneombudet tror aldersgrense vil ha begrenset effekt, og mener «et bedre og mindre inngripende tiltak i barns rettigheter er å få på plass regelverk som forbyr skadelige forretningsmodeller som har til hensikt å holde barn og unge lengst mulig på nett ved hjelp av avhengighetsskapende design».

Barneombudet peker for øvrig på en annen detalj: En eventuell aldersverifisering må etter ombudets syn festes i fødselsår, ikke dato. Ellers vil de barna som er født i desember være utestengt fra klassenettverket gjennom det året de fyller 15.

Høringens hjemmeside finner du her.