Enkelt forklart: Dette skjer i Midtøsten nå

2 weeks ago 18



Verden holder pusten etter Irans angrep mot Israel. Dette bør du vite.

  • Bilde av Silje Lien Sveen
mandag 15. april kl. 21:14

Hva har skjedd i Midtøsten nå?

  • 13. april gikk Iran til angrep på Israel. Det er første gang noensinne at Iran går til direkte angrep mot landet.
  • Ifølge den israelske hæren IDF ble over 300 droner og missiler sendt mot Israel. Israel hevder at 99 prosent av disse ble stoppet.
  • I tillegg pågår det en massiv krigføring i Gaza, hvor over 31.700 mennesker er drept i israelske angrep.

Hvorfor har Iran angrepet Israel?

  • Angrepet er et svar på et israelsk angrep mot det iranske konsulatet i Damaskus i Syria tidligere i april.
  • Syv medlemmer av Irans Revolusjonsgarde ble drept, blant dem en høytstående general.
  • Forholdet mellom Iran og Israel har vært anstrengt i flere tiår. Det er blant annet fordi at Iran støtter flere anti-israelske grupper som Hamas i Gaza og Hizbollah i Libanon.
Foto: ATTA KENARE / AFP / NTB

Hva gjør Israel nå?

  • Israels statsminister Benjamin Netanyahu har varslet at de vil svare på angrepet.
  • Vi vet foreløpig ikke når, hvordan eller i hvilken skala Israel vil hevne seg.
  • Mandag møttes Israels krigskabinett. De er splittet når det gjelder tidspunkt og omfang av et motsvar, ifølge israelske embetsmenn.
Foto: Abir Sultan / AP / NTB

Hvem er involvert i konfliktene i Midtøsten?

Her er det mange koblinger, så heng med!

  • Israel og Palestina har vært i konflikt siden 1948. Den eskalerte da Hamas i Gaza gikk til angrep på Israel 7. oktober 2023 og Israel svarte med massive angrep mot Gaza. Over 31.000 er så langt drept i Gaza.
  • På Hamas sin side finner vi den væpnede gruppen Hizbollah i Libanon. De er sponset av Iran, som også støtter Hamas. Houthi-bevegelsen har også engasjert seg i krigen i Gaza ved å sende raketter og droner mot Israel.
En Hizbollah-kriger putter kamuflasjemaling på en annen før en markering av Jerusalem-dagen, i Beirut, Libanon 5. april. Foto: Hassan Ammar / AP / NTB
  • Konflikten i Midtøsten eskalerte da Israel gikk til angrep mot det iranske konsulatet i Syria i april. Det er dette angrepet Iran sier de svarte på lørdag.
  • Storbritannia og USA var ikke direkte involvert, men det israelske militæret sier de hjalp Israel med å stoppe motangrepene fra Iran.
  • USA er også en viktig part i fredsforhandlingene i Midtøsten. Det samme er Saudi Arabia, Qatar og Egypt.

Hva er USAs rolle i konflikten?

  • USA er en nær alliert av Israel og støtter Israels rett til å forsvare seg. USA har også vært en viktig støttespiller når det gjelder militærhjelp.
  • Men President Joe Biden har uttrykt bekymring for Israels krigføring og den humanitære situasjonen i Gaza.
  • Etter Irans angrep, advarte president Joe Biden Israel mot å hevne seg. USA vil ikke delta i en hevnaksjon mot Iran.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu og USAs president Joe Biden i Tel Aviv 18. oktober i fjor. Foto: BRENDAN SMIALOWSKI / AFP / NTB

Hvordan henger Irans angrep sammen med krigen i Gaza?

  • Iran er på Gazas side i krigen, og sponser den væpnede gruppen Hizbollah. De hører til i Libanon som grenser til Israel.
  • Hizbollah er er en støttespiller av Hamas, som gikk til angrep på Israel 7. oktober i fjor.
Foto: - / AFP / NTB

Hva skjer med Gaza nå?

  • Iran-angrepet har skapt håp blant befolkningen i Gaza. Flere palestinere tror angrepet kan tvinge nabolandene og USA til å komme til en løsning på krigen i Gaza, for å hindre en større krig.
  • Forsvarseksperter VG har snakket med sier at det kan ligge et håp der, blant annet fordi USA som deltar i fredsforhandlinger om Gaza ikke ønsker en regional konflikt.
Foto: MOHAMMED ABED / AFP / NTB

Kan det bli verdenskrig etter angrepene i Midtøsten?

  • Professor i militær strategi Tormod Heier sier at det ikke blir verdenskrig på grunn av det som skjer i Midtøsten.
  • Men mange er bekymret for en storkrig i Midtøsten, dersom Israel tar igjen mot Iran. Da kan Hizbollah i Libanon sende raketter mot Israel. De kan være vanskeligere å beskytte seg mot, fordi avstanden og dermed varslingstiden er kort.
Professor i militær strategi Tormod Heier Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Publisert: 15.04.24 kl. 21:14

Relaterte emner

Read Entire Article