En strålende framtid for kjernekraft?

KOMMENTAR: Kan det hende at politikerne valgte å satse på feil hest i iveren etter å plukke vinnere?

Haldenreaktoren, som ble oppført av Institutt for Energiteknikk i 1958, ble stengt ned i 2018. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

«Vi er interesserte i å vurdere mulighetene for å bygge et kjernekraftverk på Berakvam,» skrev operasjonsdirektør Håvard Kristiansen i Norsk Kjernekraft i en e-post til ordføreren i Suldal kommune.

Ordfører Mads Drange sa til Suldalsposten at saken nå blir håndtert av administrasjonen, som alle andre henvendelser for et næringsområde, men at den kan bli løftet inn politisk senere.

Området på Berakvam skulle vært brukt til å etablere en drifts og- konstruksjonsbase for havvind. Men planene ble nylig skrinlagt av WindWorks Infrastructure. Steinbruddet som ligger der i dag beskrives som ideell for et nytt anlegg med såkalte små modulære reaktorer, en ny kategori kjernereaktorer som er under utvikling og som skal kunne serieproduseres.

Kjernekraft har ikke vært tema i Suldal før, men det har absolutt vært det i mange kommuner i Norge de siste par årene.

Det er over 60 kommuner i Norge som ønsker å utrede muligheten for å bygge kjernekraft, ifølge interesseorganisasjonen Norske kjernekraftkommuner.

En av dem er Lund i Rogaland.

Der har Norsk Kjernekraft og Dalane Energi signert en samarbeidsavtale med kommunen om etablering av kjernekraft og etablert selskapet Dalane Kjernekraft AS.

Norsk Kjernekraft har tidligere meldt inn prosjekter i Heim, Vardø, Øygarden og Halden.

Motstemmer

Men det er sterke krefter som jobber mot kjernekraft i Norge.

Fornybar Norge, vindkraftprodusentenes interesseorganisasjon, vil naturlig nok at kjernekraft ikke skal komme inn og produsere den kraften de selv vil produsere og tjene penger på.

Derfor bestilte de en rapport fra Rystad Energy som skulle vise at det ikke ville være aktuelt med kjernekraft i Norge før 2050, og at det ville bli vesentlig mye dyrere enn solkraft og ulike former for vindkraft.

Rapporten fra Rystad har fått bred kritikk, blant annet fordi den overdrev kostnadene for kjernekraft sammenlignet med andre energiformer.

Finn Kinserdal, førsteamanuensis og instituttleder ved Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap ved NHH, skrev i et innlegg i DN at regnskapet inneholder et ekstra risikopåslag for kjernekraft. Han mente dette var dobbeltregning, og at det var «en stygg faglig feil».

«Man «straffer» en inntektsstrøm i opp mot 60 år for en usikkerhet man kun har i oppstarten. Når investeringen er foretatt og beløpet kjent, er det ingen grunn til å ha en et risikopåslag for fremtidige inntektsstrømmer,» skrev han.

Ikke i morgen

Kjernekraft er ingen «quick fix», for de modulære kjernekraftverkene er ikke i drift i full skala ennå. Men det er ikke sikkert det ligger så mange år fram i tid og blir så dyrt som Fornybar Norges bestilte rapport konkluderte med.

En av grunnene til dette er at de store teknologiselskapene i USA har sett seg ut kjernekraft som en løsning for framtiden.

Google, Amazon, Meta og Microsoft har signert avtaler med selskaper som utvikler små modulære kjernekraftverk. Det er den forventede veksten i datasentre, og kraften spesielt kunstig intelligens kommer til å trenge, sammen med et ønske om å drive dette uten klimagassutslipp og med stabil kraft, som gjør at de har rettet blikket mot kjernekraft.

At det for eksempel i USA har vært skepsis rundt kjernekraft har betydd at lånene har vært dyre. At de store teknologiselskapene nå samarbeider med kjernekraftselskaper kan føre til at flere investorer kommer til, samtidig som teknologien utvikler seg raskere.

Google sier for eksempel at de håper på oppstart av neste generasjons kjernekraftverk rundt 2030.

På Ceraweek i Houston tidligere denne måneden signerte en rekke store energikonsumenter på et mål om å tredoble kjernekraftkapasiteten i verden innen 2050. Dette er et initiativ som også fikk stor støtte på klimatoppmøtet i Dubai i høst.

Tegn i tiden?

Det er kanskje et tegn i tiden at det er nettopp på et nedlagt havvind-anlegg at Norsk Kjernekraft ser mulighetene for et kjernekraftverk. Havvind- «eventyret» i Norge blir sannsynligvis så dyrt og vil kreve så mye statsstøtte at det faller i fisk. Som, blant mange, økonomiprofessor Einar Lie har pekt på: vi ikke har særlig gode forutsetninger for å tjene penger på havvind og vil tape mot våre naboland.

I februar sa Rosenberg-sjef Jan Narvestad til Aftenbladet at han håper og tror at bygging av moduler til de nye kjernekraftverkene kan bli viktig for dem om noen år. Rosenberg-verftets eiere Worley er allerede tungt inne i utvikling og bygging av kjernekraftverk.

Internasjonalt ser oljeserviceselskap på muligheten for å bruke boreteknologi fra oljebransjen til å bore hull for avfall fra kjernekraftverkene.

Kan det hende at markedet og selskapene selv er bedre å finne løsninger for fremtiden enn norske politikere. Og at det er smart å ikke utelukke noen energikilder. Selv om det betyr at man her, som i all annen energi- og klimapolitikk, klarer å tenke mer enn fem år fram i tid?

Politisk flertall?

Landsmøtesesongen godt i gang. SV vedtok i helgen at de ikke vil bygge ut kjernekraft i Norge, men andre partier er positive. Venstre stemte for å utrede kjernekraft i Norge, det samme gjorde Rødt. Både Frp, Høyre, Sp og KrF har tidligere sagt de vil utrede kjernekraft.

Ap har vært skeptiske til kjernekraft. I 2023 stemte Ap ned et forslag i Stortinget om å utrede kjernekraft, men i februar sa nestleder Tonje Brenna at også de har inkludert i sitt forslag til nytt partiprogram for neste periode, etter mange diskusjoner internt, at de vil «utrede fremtidig produksjon av kjernekraft i Norge».

Stemmer Ap ja til dette, er det flertall på Stortinget for å se på kjernekraft som en mulig energikilde i Norge i framtiden.