En stille muslimsk revolusjon er i emning

Abid Raja (bildet) reiste nylig en debatt om muslimer i Europa. Kronikkforfatteren argumenterer for at det blant noen nå skjer en justering av synet på Koranen. Foto: Ole Berg-Rusten, NTB

Abid Raja frykter at muslimer blir mer konservative. Synet på Koranen utvikler seg i motsatt retning.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

I tiden før Gutenberg oppfant trykkekunsten ble alle manuskripter kopiert for hånd. I rekken av slike kopier snek det seg alltid inn små skrivefeil. Det gjaldt alle skrifter fra Iliaden og Edda til Bibelen. Spørsmålet er om Koranen på mirakuløst vis danner et unntak fra denne regelen.

Mange muslimske lærde svarer et tydelig ja på det spørsmålet. De viser til Koranen, som sier at Allah bevarer åpenbaringen (Koranen 15,9).

I nærmere 1000 år har læren om en evig, uendret koran stått sentralt. Kjente forkynnere mener troen på dette er avgjørende for å kunne kalle seg muslim. Utenfra virker spørsmålet som en bagatell. For mange muslimer er det helt grunnleggende.

Flere tidlige koranmanuskripter er bevart. To spørsmål reiser seg:

• Er disse tidlige manuskriptene identiske seg imellom?
• Er ikke en eneste bokstav blitt endret frem til den koranteksten de fleste bruker i dag?

Dette får konsekvenser for om Koranen tolkes bokstavelig eller mer fleksibelt.

Fleksibel tolkning av Koranen

I islams tidlige århundrer (700-1000-tallet) dominerte en religiøs retning kalt mu’tazila. Tilhengerne mente at Koranen ikke var evig, men skapt. Ofte tolket de den metaforisk og fleksibelt.

Mu’tazilittene la vekt på at Allah har gitt mennesket fornuft. Denne fornuften brukte de gjerne på vitenskapelig utforskning. I Bagdad blomstret matematikk, astronomi og medisin på et langt høyere nivå enn i det kristne Europa. Dette blir kalt islams gullalder.

Bokstavelig tolkning av Koranen

På 900-tallet oppsto en konkurrent, kalt ash'ari. Den kjempet for læren om at Koranen er en perfekt kopi av en evig bok som Koranen kaller «Bokens Mor».

Ash'ari-retningen hevdet at menneskets fornuft ligger på et langt lavere nivå enn Allahs uendelige visdom. Sannheten finnes i Koranen – ord for ord. Ikke-muslimsk tenkning og utforskning kunne derimot føre på ville veier.

Den vitenskapelige blomstringen stagnerte etter at ash'ari gradvis tok over. I dag er ash'ari fortsatt dominerende, mens mu’tazila regnes som vranglære.

Manuskripter blir allment tilgjengelige

Muslimske forskere har lenge vært klar over forskjeller mellom de tidligste koranmanuskriptene. Det samme gjelder skrivefeil i kopieringen.

Tayyar Altıkulaç (f. 1938) er en tyrkisk forsker og religiøs autoritet. Han har undersøkt den eldste hele koranteksten, kalt Topkapi-manuskriptet. Til sammen fant han 2000 små variasjoner mellom Topkapi og dagens Hafs-Koran.

I dag er Topkapi og andre manuskripter åpent publisert.

Hafs-koranen autorisert i 1924

Da korantekstene ble nedtegnet på 600-tallet, hadde skriftspråket bare konsonanter. Rundt 100 år senere skrev et tjuetalls lærde inn vokaler. Forskjellene mellom de forskjellige utgavene deres var små. Likevel kunne det påvirke betydningen.

I 1924 utga Al-Azhar-universitetet i Kairo en koran basert på vokalene Hafs (d. 796) hadde skrevet inn. I dag bruker godt over 90 prosent av verdens muslimer denne Hafs-utgaven av Koranen.

Denne århundrelange utviklingen har i liten grad vært allment kjent.

Ledende lærde endrer syn

Nå begynner enkelte lærde autoriteter å akseptere variasjon mellom korantekstene. Canadiske Shabir Ally (f. 1953) er én av flere. Han har doktorgrad på korantolking og har stort gjennomslag på nettet. Lenge forkynte han at hvert ord i Koranen er uten feil.

I 2020 gikk han ut og hevdet det motsatte – blant annet på Youtube-videoen Readings & Manuscripts of The Quran.

Poenget er innholdet, ikke teksten ord for ord. Han beskriver ordene bare som et transportmiddel for budskapet. Ut fra dagens tradisjonelle lære er dette oppsiktsvekkende og revolusjonerende utsagn.

Muslimsk og kristent syn på hellige skrifter

Den nye forståelsen nærmer seg et vanlig kristent syn på Bibelen. Det synet benekter ikke skrivefeil i kopieringen.

Likevel er det en viktig forskjell. Skrivefeilene forandrer ikke troen på at Muhammed mottok en bok som alltid har eksistert.

Koranen lærer at Mosebøkene, Salmenes Bok og Evangeliet også var kopier av den evige «Bokens Mor». Kristne har ikke slike tanker om skriftene sine. De har aldri trodd at Bibelen eksisterte før universet ble til.

Samtidig mener muslimer at de bibelske tekstene er blitt endret i overleveringen. Det er begrunnelsen for å bruke Koranen, ikke Bibelen. Hvis det også finnes kopieringsfeil i Koranen, er det prinsipielle skillet til Bibelen ikke lenger like klart. Det understreker hvor radikal denne nytenkningen er.

Verdensbildet i Bibelen og Koranen

Koranen ble skrevet knapt 600 år etter Bibelens nye testamente. Begge ble til i en tid med et annet verdensbilde enn dagens. Bibelen snakker om fire verdenshjørner (Markus 13.27). Koranen antyder at går solen ned i en brønn (Koranen 18,86/87).

Vitenskapen beskriver en jordklode som går i bane rundt solen. Det er blitt møtt med religiøs motstand. I dag er dette allment godtatt – både av muslimer og kristne. Skriftstedene ovenfor tolkes ikke lenger bokstavelig.

Historisk-kritisk forskning på hellige skrifter

På 1800-tallet ble Bibelen utfordret av historisk-kritisk forskning. Religiøst sett var dette viktigere og mer smertefullt enn synet på jordklodens bane. De store kirkesamfunnene har likevel godtatt denne forskningen.

I likhet med Shabir Ally mener stadig flere kristne at budskapet er poenget, ikke teksten ord for ord. Det har bidratt til større kristen fleksibilitet i møte med den moderne verden.

Muslimer møter nå lignende utfordringer i synet på Koranen. Noen ledende lærde erkjenner kopieringsfeil, andre ikke. I sin tid var det vanskelig å sjekke Jordens form og bane. Dermed tok det lang tid å endre verdensbilde.

Justering av synet på Koranen er religiøst sett mer smertefullt. Samtidig er dette langt enklere å undersøke.

Større fleksibilitet

Ash'ari-retningen hadde et negativt syn på ikke-muslimsk tenkning og vitenskap. Det tar de fleste muslimer avstand fra i dag.

Shabir Ally – og flere med ham – forlater nå også en bokstavelig fortolkning av Koranen. De åpner for et vitenskapelig syn på tekstene.

Åpenhet i et så sentralt religiøst spørsmål vil trolig føre til større fleksibilitet – også i møte med andre typer utfordringer.

Det motvirker den konservative utviklingen Abid Raja frykter.