En spøkelsesgrense deler Tyskland i to: – Velkommen til gærningene

– Hadde dette vært i går, ville du skutt meg.

Det sa DDR-borgeren Matthias Waschitschka til grensevakten sent på kvelden 9. november 1989.

Han var en av de første som krysset grensen fra øst og vest.

Det er 35 år siden nå. Murens fall preget en hel generasjon europeere. Ikke bare ble Berlin en hel by igjen, men diktaturene i det østlige Europa falt ett for ett. Håp og tro på en lys fremtid blomstret.

Under ett år senere var Tyskland gjenforent. DDR (Øst-Tyskland) forsvant. Nå skulle de to delene smelte sammen.

Helt slik gikk det ikke. Fortsatt går en usynlig grense gjennom landet. Hvorfor er det sånn?

Det gamle slagordet opposisjonen brukte i DDR - «Vi er folket» - brukes igjen av ytre-høyre-bevegelser. Foto: Pro-Chemniz.de

Blir Tyskland som Ungarn?

Noen forskjeller er helt konkrete:

• I vest går eiendom og formuer i arv. I øst er det knapt noe å arve.
• Nesten 30 prosent i øst har lavlønnsjobber.
• Befolkningen er eldre i øst.

Eksemplene kunne vært mange fler. Noe av dette er typiske «by mot land»-skiller. De store byene ligger i vest. Øst er mest landsbygd. I landlige strøk der befolkningen krymper, øker gjerne mistroen til det politiske systemet og «eliten» i regjeringskontorene.

Forskjellene vokser spesielt når det kommer til holdninger. At ytre-høyre-partiet Alternativ for Tyskland (AfD) får langt større oppslutning i øst enn i vest har vakt internasjonal oppmerksomhet.

Kanskje litt som med Ungarn, der statsminister Viktor Orban er en helt for andre europeiske høyrepopulister. Nå hoverer Orban over hvordan andre land strammer inn innvandringen, flere år etter at Ungarn forsøkte å stenge sine grenser.

Når begynte det?

Øst og vest står trolig lenger fra hverandre enn de har gjort siden Murens fall. At landet er samlet, finnes bare i festtaler. Det skriver Der Spiegels spaltist Sabine Rennefanz. I mange år ble øst og vest mer like. Nå driver de fra hverandre.

Folk i øst tåler kriser dårligere enn andre. Slik lyder en vanlig forklaring på hvorfor kriser splitter. Årsaken er de kolossale endringene de har vært gjennom før. På 90-tallet ble systemet østtyskerne kjente ut og inn, byttet ut med noe helt fremmed. Kaos hersket før den nye ordningen fikk satt seg.

Krigen i Ukraina har satt øst-vest forholdet på spissen.

– Russland vil ha fred

Før Russlands storinvasjon i 2022 var holdningene til Russland omtrent like i hele Tyskland.

Nå er splittelsen tydelig, spesielt når det kommer til spørsmål om våpenlevering. Folk i øst kalles «russlandsforståere» og er mer vennlig innstilt til Russland.

Lederen for AfD i Thüringen, Björn Höcke, er representant for det.

– Russland er et hardt presset land. Russland vil ha fred, sa han i en debatt. Han vant delstatsvalget i september.

Foto: Bodo Schackow, AP/NTB

En politiker fra De grønne som jeg lyttet til i Dresden, fortalte om russerhatet etter Murens fall. Det tok tid før Moskva trakk ut troppene. Han mener at ekstreme politikere driver historieforfalskning om forholdet til Russland.

«Welcome to the crazies»

Generelle fordommer og fordømmelser dabber knapt av ettersom årene går. Her er noen eksempler:

• Fra vest: Sammenslåingen kostet Tyskland kolossale summer. Burde ikke de tidligere DDR-borgerne være takknemlige? I stedet for å klage og stemme på protestpartier? De er ikke demokratiserte og har ikke tatt oppgjør med fortiden.
• Fra øst: Vesttyskerne er arrogante besserwissere. De ser ned på østtyskerne og prøver ikke å lytte og forstå. De kjenner ikke historien. De anerkjenner ikke østtyskernes særegne utfordringer.

Jeg var på en pressereise til østtyske Dresden og Chemnitz i august. Turen var ledet av en vesttysk TV-reporter som åpnet ballet med å si «Velkommen til gærningene».

Han brukte møtene med lokale politikere til høylytt å rase mot ekstremister og ytre høyre. Å lytte til hvordan folk tenkte der, var han ikke interessert i.

Et spesielt uttrykk har dukket opp i debatten om øst-vest-forskjeller.

Kampen om historien

«Deutungshoheit». Ordet betyr retten til tolkning. Hvem skal bestemme synet på fortiden og hvordan østtyskerne er?

En fersk bokbok«Ungleich vereint: Warum der Osten anders bleibt» (Ulikt forent. Derfor forblir øst annerledes) av sosiologen Steffen Maus har fått mye oppmerksomhet:

Ulikhetene har satt seg permanent, mener han. Øst kommer til å skille seg fra resten av Tyskland også i fremtiden. Årsakene er dypere enn økonomi og partipolitikk. Folk bærer med seg at livet i DDR var grunnleggende annerledes. Arrene etter de harde 90-årene og sårheten over å ikke bli verdsatt, går i arv.

Samtidig har dagens populister suksess med å fremstille øst mot vest som en konfrontasjon. Folk blir mer aggressive og fiendtlige.

Det ferske partiet Bündnis Sahra Wagenknecht øker følelsen av skillet mellom øst og vest. Wagenknecht vil ikke hjelpe Ukraina med våpen. Partiet gjorde det sterkt i tre delstatsvalg i øst i september. Foto: Christian Mang, Reuters/NTB

Effekten forsterkes når mennesker lever i en medieboble der synspunktene deres stadig bekreftes.

Kan kursen endres?

Sosiolog Mau kommer også med et forslag til hvordan innflytelsen fra ekstreme partier kan dempes. Etter Murens fall ble det vesttyske partisystemet direkte overført til øst.

Men det var kanskje ikke den beste metoden for å innføre demokrati. Mistroen til partier var i utgangspunktene stor. Kommunistpartiet hadde hersket og herjet som de ville i DDR. «Valgene» var et teater med falske «partier».

Maus forslag for å demme opp mot en antidemokratisk bølge er å teste andre former for lokaldemokrati. Østtyskernes forsøk på rundebordskonferanser ble avvist i 1989/90. Hva med å prøve noe lignende nå, foreslår Mau. Og gjerne ha flere direktevalg, noe som mange oppfatter som mer demokratisk.

Jubel og reiseglede

Selv har jeg reist rundt i østtyske delstater i mange år. Jeg har lyttet til bitterhet, historier om tap og følelsen av å bli sett ned på. Men mer til optimisme, glede og stolthet over hva folk har fått til.

En av dem jeg har intervjuet, er Matthias Waschitschka, DDR-borgeren som krysset grensen fra øst og vest 9. november.

Angsten for å bli skutt hadde snudd til frihetsfryd.

Noe av det første Waschitschka gjorde, var å dra til Australia. Å endelig kunne reise dit man ville, skapte voldsom glede. Mine naboer da jeg bodde i det tidligere Øst-Berlin, et eldre ektepar, fortalte entusiastisk om guidede turistturer i vest. Slik ble de kjent med sin «nye» by.

Positive endringer får gjerne mindre oppmerksomhet enn de negative.

Det man ikke må glemme

Et eksempel er at tilfredsheten med egen situasjon er omtrent lik i øst og vest. Og arbeidsledigheten har jevnet seg ut.

Privat er ofte grensen helt forsvunnet. Folk flytter hit og dit, er venner, gifter seg, studerer i hverandres byer og tilhører samme foreninger og nettverk. Et ironisk spørsmål er hva østtyskere som har flyttet til vest, er nå? Fortsatt «ossies»?

De fleste i øst stemmer ikke ytre høyre. Motstanden mot AfD er stor.

Dessuten er de regionale forskjellene i føderasjonen Tyskland store. Å leve med ulikheter er tyskerne i bunn og grunn vant til.

Fremtiden er åpen

For til syvende og sist er selvsagt dramaet i 1989 verdt en fest eller ti. I dag setter Berlin alle kluter til for å feire.

Europa ble et annet kontinent. Murens fall er et varig symbol på at fremtiden er åpen. Endringer kan skje uventet og brått.

Store perspektiver kan være en trøst i en tid preget av krig og kriser.