«En spektakulær politisk askepott-historie»

3 hours ago 1



Det er en av vår tids mest spektakulære politiske askepott-historier.

En preste­datter fra en liten lands­by i det tidligere DDR ble verdens mektigste kvinne.

Hun ble gjenvalgt fire ganger, og var forbunds­kansler i Tyskland i til sammen 5860 dager mellom 2005 og 2021.

I to år har «die Alt-Kanzlerin» med jevne mellom­rom skrevet sin historie på et strand­hotell ved Østersjøen sammen med sin trofaste medarbeider Beate Baumann.

«Frihet. Memoarer 1954-2021» er en fortelling uten store fakter.

Enkelt og liketil fortalt – ikke ulikt slik hun fremsto som kansler.

iK8EwYuIIDo angela merkel

SJEF: Angela Merkel er Europas kanskje mektigste menneske så langt dette århundret.

Foto: POOL

To liv

Hennes 16 år ved makten er en reise gjennom det 21. århundres største verdens­politiske hendelser, fra terror­angrepet på World Trade Center (da hun allerede var blitt partileder) til hun loset landet gjennom pandemien, og frivillig gikk av som forbundskansler den 8. desember i 2021.

Selv deler hun livet sitt i to.

De første 35 årene levde hun i det kommunistiske DDR. I de neste 35 i det gjen­forente Tyskland.

Av disse to veldig ulike livs­epokene er det den første halv­delen som engasjerer mest.

En ung Angela Merkel, antakelig i tenårene eller i sine tidlige 20-år, står og lener seg inntil et tre i en skog, med en litt streng mine over ansiktet.

PÅ FJELLTUR: Angela Merkel på midten av 70-tallet. I helgene likte hun å dra til Sächsische Schweiz, blant annet for å klatre.

Foto: Privat/Gyldendal

Når hun forteller om livet i den tidligere «arbeider- og bondestaten» DDR, er hun gnistrende god.

Selv om frihet var mangel­vare i det kommunistiske diktaturet, er det akkurat som om hun her står friere når hun nå skal se tilbake på denne perioden.

Det svinger av den unge Angela Merkel som nekter å la seg verve av sikkerhets­tjenesten Stasi, og som deltar i stillferdig sivil ulydighet mot regimet.

Det er fantastisk spennende å følge hennes utvikling når hun for første gang får muligheten til å velge hvilket parti hun vil støtte i det gjenforente Tyskland.

Det er i disse første kaotiske årene at Merkel blir Merkel.

Skildringen av når hun i desember 1990 danker ut sine lokale partikolleger, og blir valgt inn som CDUs representant i forbunds­dagen fra den nordtyske delstaten Mecklenburg-Vorpommern, er et høyde­punkt.

Derfra var veien kort til minister­poster i Helmut Kohls regjeringer.

Angela Merkel på partikontoret på åttitallet

DEN GANG DA: En pust i bakken under valgkampen før folkekammervalget i 1990 i Haus der Demokratie i Berlin.

Foto: Gyldendal/Privat

Verdens­lederne som kom og gikk

Som miljøvern­minister fikk hun for eksempel mulighet til å studere den brutale privatiseringen av det tidligere DDR på nært hold.

Mange har hevdet at sjokk­innføringen av kapitalisme i Øst-Tyskland fikk katastrofale følger.

Så langt er ikke Merkel villig til å gå.

Selv om hun er kritisk til hvordan vesttyske selskaper fikk kjøpe opp DDRs stats­eiendom, har hun ikke mistet troen på at den beste modellen er en sosial utgave av markeds­økonomi.

Kritikere vil hevde at den markeds­økonomien øst­tyskerne fikk tredd nedover hodene sine, var alt annet enn sosial.

For Angela Merkel ville det å fortsette å leve som ufri borger i et diktatur vært en atskillig større katastrofe.

I bokens andre del passerer menneskene, for ikke å si mennene, som styrte verden, forbi.

Merkel betrakter dem med sitt stoiske blikk.

Hun sitter på første rad når Vladimir Putin legger frem sitt syn på verden på sikkerhetskonferansen i München i 2007.

Vi er også med når Donald Trump bevisst unnlater å ta Merkel i hånden under sin første president­periode:

Men Angela Merkel tar ingen bitre oppgjør med tidligere fiender.

Det er hun rett og slett for anstendig til.

 Daværende britisk statsminister Teresa Mays hårmanke skimtes øverst til venstre, Kinas Shinzo Abe, og USAs Donald Trump sittende. Under et G7-møte i 2018.

MERKEL I MIDTEN: Dette ikoniske bildet, med en tilsynelatende oppgitt Angela Merkel og trass Donald Trump, ble tatt under et G7-møte i 2018.

Foto: Jesco Denzel / Bundesregierung

Flyktningkrisen

Å klare å beholde det hun kaller en «glede i hjertet» og en viss grad av «Unbekümmertheit», sorgløshet, også i mørke tider, er Merkels oppskrift for et langt liv i politikken.

Denne vennligheten er en viktig grunn til at hun gang på gang klarte å vinne makt­kamper med politiske fiender.

Politisk timing var avgjørende da hun bestemte seg for å ta et oppgjør med sin partifelle Helmut Kohl, som hadde rotet seg inn i en korrupsjons­skandale.

Forholdet til denne bautaen i tysk politikk er noe Merkel gjerne kunne skrevet enda mer om.

Angela Merkel og Helmut Kohl

PÅ VEI UT: Angela Merkel og Helmut Kohl, tidligere CDU-leder og forbundskansler i Tyskland.

Foto: FABRIZIO BENSCH / Reuters

Hun angrer ikke på sin åpne holdning til å ta imot flyktninger i kjølvannet av Syria-krigen.

Hennes uttalelse «Wir schaffen das», «vi klarer det», endret det politiske landskapet i Tyskland, og noen vil hevde at det skapte grobunn for ytre-høyre partiet AfD.

Hun innrømmer at det i hennes politiske liv er et før og et etter denne setningen.

Kanskje er dette et av eksemplene på at hennes velutviklede politiske teft sviktet henne.

Isteden styrte hun etter sitt moralske kompass når hun så alle de fortvilte menneskene som befant seg ved de europeiske yttergrensene.

  • Vladimir Putin, Angela Merkel, George W. Bush

    MAKTPERSONER: Angela Merkel med USAs daværende president George W. Bush og Russlands president Vladimir Putin i 2007.

    Foto: REGIERUNGonline/Plambeck / AFP
  • Logoen for G20-toppmøtet i Pittsburgh.

    2009: Angela Merkel og Barack Obama under G20-toppmøtet i Pittsburgh.

    Foto: POOL / REUTERS
  • Merkel og Berlusconi

    2011: Merkel sammen med Italias tidligere statsminister Silvio Berlusconi.

    Foto: AP
  • Angela Merkel, David Cameron og Jens Stoltenberg

    2012: Merkel med Norges statsminister Stoltenberg og Storbritannias statsminister David Cameron.

    Foto: POOL / Reuters
  • Angela Merkel og Joe Biden i det Hvite hus

    2021: Merkel og USAs president Joe Biden.

    Foto: Evan Vucci / AP

To liv

«Frihet» er en interessant reise gjennom vår nyere politiske historie.

Paradoksalt nok er det som om denne fortellingen blir kjedeligere jo mektigere Merkel blir.

Da er det flere hensyn å ta, flere politiske valg å forsvare.

Hun mister noe av den sorgløsheten og lettheten som var grunnen til at hun maktet å nå helt til topps i europeisk politikk. Noen kapitler vil nok også føles mest relevant for tyske lesere.

Det er noe annet å være med når nyskilte Angela Merkel okkuperer sin første leilighet i en bygård i Øst-Berlin.

Eller når hun som kandidat til det tyske parlamentet sitter i et naust ved Østersjøen og lytter til problemene til østtyske fiskere.

I slike øyeblikk fremstår både hun, og denne livs­fortellingen på sitt mest levende.

Hei!

Jeg leser og anmelder litteratur i NRK. Les gjerne også anmeldelsen min av «Kairos» av Jenny Erpenbeck, «Detaljer» av Ia Genberg, eller Franz Kafkas «Prosessen» oversatt av Jon Fosse.

Publisert 26.11.2024, kl. 12.22 Oppdatert 26.11.2024, kl. 12.25

Read Entire Article