En omvendt Robin Hood?

KOMMENTAR: Skal Stoltenberg ta fra de fattige og gi til de rike, eller velger han å gjøre det motsatte?

Jens Stoltenberg står overfor et viktig valg som kan påvirke store deler av frivilligheten og tilbud til barn og unge. Foto: Lise Åserud / NTB

I 2009 kom en lovendring som ga sparebankene adgang til å gi kundeutbytte. Sju av 80 sparebanker delte ut kundeutbytte i 2024, og ytterligere to banker har fått tillatelse til å gjøre det.

Sparebankutvalget foreslo før jul å fjerne adgangen til å betale kundeutbytte.

Finansminister Jens Stoltenberg må nå velge om det er den enkelte kunde eller storsamfunnet som skal få fordelen av sparebankenes overskudd.

Historien

Sparebankenes historie startet på 1820-tallet.

Som Lars Fredrik Øksendal skriver i sin bok «Til allmenn nytte – Om gaver, sparebanker og sparebankstiftelser gjennom 200 år»: «Det som er felles med sparebankene her i landet, er gavetradisjonen. Dette er tildelinger til allmennyttige formål, som har vært med på å bygge det moderne Norge.»

Litt forenklet sagt, var det byene og bygdenes mer bemidlede personer som gikk inn med kapital i sparebankene. Disse bankene måtte selvfølgelig ha egenkapital nok til å klare seg, men etter en stund begynte mange av dem å tjene ganske mye penger utover det. En sparebank er ikke et aksjeselskap, og siden eierne da ikke skulle ha utbytte, ble det bestemt at de pengene som var til overs, skulle gå til gaver til såkalte allmennyttige formål.

Det står i vedtektene til sparebankene.

«Kirkebygg og skoler ble reist, jernbaner, veier og vannverk anlagt, helt eller delvis finansiert av slike gaver», skrev Øksendal. Gavene gikk også blant annet til barn, helse, fattige, skole, kunst, musikk, idrett og foreninger og næringsliv.

I dag gir de uavhengige sparebankstiftelsene, som disponerer overskuddspengene fra sparebankene, bidrag til blant annet idrett, kultur, friluftsliv, beredskap og kompetanse. Mye av dette er rettet mot barn og unge.

Lovendringen

Hensikten med sparebanktradisjonen var at de rike og mektige i samfunnet skulle bidra med å bygge opp bankene, men at det var samfunnet som skulle sitte igjen med gevinsten.

En økende grad av kundeutbytte har resultert i en omvendt fordeling. Det er de som har mest i samfunnet, som også har mest å sette i banken, eller som kan ta opp de høyeste lånene. Kunder med store boliglån og innskudd kan i enkelte sparebanker få over 12.000 kroner i kundeutbytte i.

Det er altså de som allerede har mest, som også får de store gevinstene, på bekostning av midler som kunne gått til samfunnet.

I tillegg får bankene skattefradrag på kundeutbyttene, slik at det er i bankens favør å innføre det. Gaver ikke er fradragsberettiget.

Dette innebærer at bankens overskudd etter skatt – alt annet likt – øker når banken prioriterer kundeutbytte fremfor gaver, ifølge Sparebankforeningen.

Forslaget

Sparebankutvalget mente at det fortsatt bør være rom for at bankene kan ha en kundelojalitetsrabatt, men at denne kostnaden bør være å regne som en ordinær markedsføringskostnad og ikke tas fra gavepotten. Og at det ikke må være fradragsberettiget på en måte som øker bankens overskudd etter skatt.

Det har nå vært en høringsrunde. Og det har vært høy temperatur mellom sparebankene. Så høy at bankenes egen interesseorganisasjon, Finans Norge, i høringsutspillet sitt ikke engang ville ta stilling til forslaget om å fjerne adgangen til å betale kundeutbytte.

Argumentene fra de som ikke ønsker å slutte med kundeutbytter, er blant annet at det ikke går på bekostning av en betydelig allmennyttig virksomhet. De mener også at det ikke er mange nok gode prosjekter å dele ut til, og at kundene vil miste sine fordeler i de bankene som tilbyr kundeutbytter.

LO argumenterer, litt overraskende, i sin høringsuttalelse med at kundeutbytte kan øke konkurransen mellom bankene, og at den derfor må beholdes. Det er uvisst om LO snakker som den tredje største eieren av Sparebank 1 Østlandet, som tilbyr kundeutbytte.

Problemet med dette er at dersom kundeutbytte er en konkurransefaktor, vil flere sparebanker se dette som en måte å tiltrekke seg flere kunder på. Og gaveordningen vil skrumpe inn.

Betydningen av gaver

Sparebankene delte ut over to milliarder kroner i kundeutbytte i 2023. Det vil si to milliarder mindre i støtte til frivillige og ideelle organisasjoner.

En kjapp gjennomgang viser at sparebanker som gir kundeutbytte, gir gaver på rundt 15 prosent av sine overskudd, mens de som ikke gjør det, gir rundt 30 prosent av overskuddene sine til samfunnsformål.

Mange lag, organisasjoner, idrettslag og lignende får penger gjennom sparebankstiftelsene. For eksempel delte Sparebankstiftelsen SR-Bank i fjor ut 199,6 millioner kroner til allmennyttige formål.

4H skrev i sitt høringssvar at sparebankenes gaver «har vært avgjørende for 4H og mange andre frivillige organisasjoner i mange år».

Norges Røde Kors skrev i sitt høringssvar at sparebankene er en viktig bidragsyter for lokal frivillighet og aktivitet. De har blant annet gjennom disse midlene kunnet styrke arbeidet med beredskap, eldre og inkludering av flyktninger.

Siri Nodland, generalsekretær i Fundraising Norge, skrev i et innlegg i DN at prisen for kundeutbyttene «er at det er de svakeste i samfunnet som betaler med bortfallet av støtte til frivillige og ideelle organisasjoner dette medfører».

Beslutningen

Røde Kors mener at dersom sparebanker har vanskeligheter med å finne gode tiltak med høy nytteverdi, bør de sette seg ned med aktørene i lokalsamfunnet og samordne prioriteringene av gaver med samfunnets behov.

Det er i tråd med historien til sparebankene.

Dette er Stoltenbergs valg, satt litt på spissen: Vil han være en Robin Hood, eller vil han være en omvendt Robin Hood?

Legger han rapporten i en skuff, betyr det at ting blir som de er. Det er også et valg som vil få store følger.