En million uten strøm i Ukraina: – Bekymret for om det er mulig å overleve vinteren

– Strøm er livsviktig for å overleve vinteren, sier Victoria Voytsitska til VG.

Hun er torsdag i byen Lviv, vest i Ukraina og ikke langt fra grensen mot Polen. Deler av byen mistet strømmen etter angrepene tidlig om morgenen.

Elektrisitet er allerede et knapphetsgode. Tidlig torsdag morgen startet Russland nok et massivt angrep mot ukrainsk infrastruktur. Det var ellevte gang Russland angrep energiforsyningen med missiler og droner siden mars.

Minst én million husstander i tre regioner vest i Ukraina er uten strøm som følge av angrepene, ifølge landets myndigheter.

– Den siste bølgen med russiske angrep mot Ukraina medfører at folk vil få strøm tilgjengelig maksimalt 12 timer i døgnet. I noen regioner vil det være enda verre, sier hun.

Da VG besøkte Kharkiv i mai i år, var hovedfokuset til borgermesteren allerede da å forberede byen på denne vinteren. Nå er den i gang, og tilgangen på varme og energi er en av de største bekymringene for befolkningen flere steder.

– Helt kritisk

Victoria Voytsitska (49) jobber med energisikkerhet, og er en av stifterne og lederne i organisasjonen «International Center for Ukrainian Victory», ICUV, og tidligere medlem av Ukrainas parlament.

For to uker siden var hun i Norge sammen med Olena Halushka (35). De møtte representanter på Stortinget, var i Utenriksdepartementet og møtte norske frivillige organisasjoner som støtter Ukrainas frihetskamp.

<-Victoria Voytsitska

«International Center for Ukrainian Victory», og tidligere parlamentsmedlem

Den mest inntrengende bønnen er om støtte til et mer effektivt luftvern.

– Vi trenger flere luftvernsystemer, men like viktig for oss er luftvernmissiler, slik at vi kan beskytte energiforsyningen. Det er helt kritisk for Ukrainas overlevelse, sier Halushka.

I nattens angrep brukte Russland missiler med klaseammunisjon. President Volovymyr Zelensky har fordømt dette, og kalt det for en avskyelig opptrapping.

– Klaseammunisjon er en utfordring for de som skal reparere energiforsyningen. De fører til skade på større områder. Dermed tar det lengre tid og blir mer komplisert å lokalisere ødeleggelser og reparere dem, sier Victoria Voytsitska.

Kan bli den verste vinteren

Både Voytsitska og Halushka er klare på at denne vinteren er ventet å bli langt verre enn de tidligere.

– Det er en oppfatning om at ukrainerne overlevde vinterne i 2022 og 2023, da det var massive angrep mot ukrainsk infrastruktur, så de kan gjøre det igjen nå. Den store forskjellen er at i løpet av denne tiden har russerne allerede ødelagt halvparten av energikapasitetene våre, sier Voytsitska.

Ifølge Voytsitska gjode angrepene på energiinfrastrukturen at én million flere ble drevet på flukt i Ukraina.

<-Olena Halushka

«International Center for Ukrainian Victory»

– Det som skjer nå i Kyiv, Odessa og andre byer er at du har ikke elektrisitet, varme, kloakk, vann, heisen i bygningen din fungerer ikke - bare se for deg livet til noen med funksjonsnedsettelser, eller med barn. Når temperaturen synker blir det en stor utfordring for folk å overleve, sier Olena Halushka til VG.

Det statlige olje- og gassfirmaet Naftogaz opplyste onsdag morgen at deres fasiliteter var blant målene for angrepene i natt - men at de ville fortsette arbeidet som normalt, og reparere skadene.

– Truer atomsikkerheten

De hyppige angrepene på infrastrukturen, har også ført til at atomreaktorene i Ukraina har måttet gå inn i nødstopp, når det ikke re nok strøm til å kjøle reaktoren, sier Voytsitska.

– Dette er forhold som legger til rette for en mulig massiv katastrofe.

Per Strand, direktør i i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), bekrefter at det er en stor bekymring:

Khmelnitsky-atomkraftverket i Ukraina, 05. november 2024. Foto: MARIA SENOVILLA / EPA / NTB

– Russlands angrep på strømnettet truer atomsikkerheten. Russland retter ikke angrepene direkte mot kjernekraftverkene, men skader det elektriske systemet som helhet. Dette fører til at strømmen i strømnettet svinger, noe som går utover reaktorenes sikkerhet, skriver han i en epost til VG.

Norge har levert utstyr som gjør det mulig for kjernekraftverkene i Ukraina å raskt sjekke reaktoren for skader. Dermed kan de starte raskere opp igjen etter nødstopp.

– Situasjonen er uansett meget utfordrende for personell og operatører, og ikke minst for ukrainere som er avhengige av strøm, opplyser Per Strand.

<-Per Strand

Direktør i i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

– Veldig bekymret

Neste år var det satt av 15 milliarder i statsbudsjettet til Ukraina-støtte. Regjeringen har blitt presset til å øke den til 30 milliarder. Men flere av opposisjonene mener uansett det er alt for lite. Høyre har ned om 45 milliarder kroner, MDG om 65 milliarder, og Venstre vil gi 105 milliarder.

Utenriksminister Espen Barth Eide sa til VG sist fredag at « møtene med ukrainerne hører vi hvor mye denne langsiktigheten betyr for dem».

– Som mor til et lite barn er jeg veldig bekymret – ikke bare for at sønnen min skal arve denne krigen hvis ikke vi slår russerne i dag, men også om det er mulig å overleve i ukrainske byer denne vinteren, sier Olena Halushka.

I tillegg til å legge penger på bordet for neste år, foreslo regjeringen å forlenge støtten til Ukraina frem til 2030. Langsiktighet er fint, sier de ukrainske aktivistene. Men:

– Det er nå vi trenger støtte i krigen mot Ukraina. De neste seks til tolv månedene vil være kritiske for oss. Om vi ikke klarer å stå imot Russland den nærmeste tiden, er det ikke sikkert at det finnes noe Ukraina i 2030.