En liten seier for Stavanger i klimakampen

AFTENBLADET MENER: Stavanger kommune skal ha skryt for å bruke kjipe og uglamorøse penger på å forberede seg godt på klimaendringene.

Ekstremværet «Synne» førte til flom og ødeleggelser i 2015. Slikt blir det mer av i fremtiden. Foto: Lars Idar Waage

Klimakampen foregår på to fronter. Den ene handler om å redusere klimagassutslipp, bevare natur og at vi gjør vårt for at klimaendringene blir så små som mulig; det berømte grønne skiftet. På den andre fronten må vi innse at klimaendringer skje, og vi må forberede oss på dem.

Verden opplever mer ekstremvær, temperaturendringer, flom, nedbør, vind og så videre. Disse endringene må vi ta inn over oss og forberede oss på.

Under Arendalsuka la Noradapt fram en rapport som rangerer klimainnsatsen til norske kommuner. Stavanger er den kommunen som kommer aller best ut når det kommer til å tilpasse seg endringene.

Her skal både politikere og administrasjon ha honnør for en god jobb. Å gjøre denne typen tiltak, for eksempel med vann- og avløpssystemet, er viktig. Det er også et eksempel på bruk av penger til uglamorøse tiltak som er vanskelig for innbyggerne å se, og dermed også vanskelig å høste politisk gevinst på.

En annen rapport, fra 2017, viser at Stavanger kan spare mye penger på å forbedre seg på klimaendringene. For Stavanger anslås nettogevinsten å bli å over sju milliarder kroner i årene fram mot slutten av dette århundret, dersom kommunen iverksetter nødvendige tiltakene for å møte et villere, våtere og varmere klima.

Stavanger er spesielt utsatt for havnivåstigning og kan forvente at det som i dag er 200 års stormflo, inntreffer hvert år mot slutten av århundret.

Penger brukt i dag er penger spart i fremtiden, og her er Stavanger på god vei.

Bystyret bestemte i 2018 at Stavanger skal redusere klimagassutslippene med 80 prosent fram mot 2030 målt mot 2015. Nedgangen fram til 2022 var for eksempel på 11,5 prosent. Vi er fremdeles langt unna målet.

Dersom kommunen skal være i nærheten av å komme til 80 prosent, noe som trolig er urealistisk, må det enda kraftigere og mer inngripende tiltak til. For å bli en helt klimanøytral by må det kuttes store mengder utslipp. Det blir ikke lett, og det blir ikke billig.

Stavanger har vært en rik kommune lenge og har derfor hatt råd til å gjøre forberedende tiltak. Nå varsles det trangere økonomiske tider, noe som blir en stor politisk utfordring også på klimafronten. Det er lov å slå seg litt på brystet av en god løypemelding, som Noradapt-rapporten er, men den store testen ligger foran oss.

Klimaarbeidet haster, men det er ikke en sprint. Det er et maraton.