En effektiv kur mot jødehat

Da jeg forleden besøkte Sachsenhausen konsentrasjonsleir, kom ettertanken krypende.

Ei diger slette omkranset av høye murer og vakttårn. Spredte brakker, noen av dem med skorstein. Her, i Sachsenhausen nord for Berlin, nådde menneskeheten et av sine lavmål.

Rundt 200.000 mennesker var innesperret i denne konsentrasjonsleiren fra opprettelsen i 1936 til befrielsen i 1945. Da hadde mellom 50.000 og 100.000 mennesker omkommet her. Mange bukket under av tvangsarbeidet, andre ble henrettet. Verst gikk det ut over det store innslaget av jøder.

Siden nazistene tok livet av seks millioner jøder under andre verdenskrig, vant dette lille og gjennom århundrer forfulgte folket verdens sympati. Derfor opprettet FN staten Israel i 1948. Men snart brøt det ut en krig som sendte rundt 700.000 palestinere på flukt.

I dag ser vi Israel krige med metoder som minner om Hitlers, og ikke bare i Gaza. Hvordan er det mulig at et folk som ble utsatt for folkemord, gjør seg skyldig i det samme overfor palestinerne? Vi orker snart ikke å se flere bilder av utsultede barn eller livløse, små kropper i liksvøp.

Men det er nå vi må være på vakt. Vi skal ikke hate amerikanerne fordi de har en skrytepave, bølle og løgnhals til president. Vi skal ikke hate russerne fordi de fostret diktatorer med blod på hendene. Vi skal ikke hate jøder fordi Israel styres av en terrorist.

Det er slett ikke alle som følger Benjamin Netanyahu inn i blodtåka. Innen Israel er det sterk motstand mot hans menneskeforaktende politikk. Dessuten finner vi atskillige fredelskere utenlands, for eksempel Jewish Voice for Peace, stiftet av jødiske studenter på Berkeley-universitetet. Til de særeste krigsmotstandere hører Neturei Karta, en internasjonal samling ultra-ortodokse som mener Israels territorium skal være hellig for jøder, kristne og muslimer. Med andre ord: De forkaster sionismen.

Tilbake til Sachsenhausen. Jeg går inn i et rom dominert av to massive bord kledd med hvite fliser. Operasjonsbord? Langt ifra. Her ble gull i tennene på jødiske lik plukket ut, og hodeskaller og resten av skjelettet tatt vare på til bruk i såkalt raseforskning. Høyt utdannede nazileger ledet arbeidet.

Et folk som er blitt utsatt for slike uhyrligheter, blir vaktsomt og hevnlystent. Men hate jødene skal vi aldri gjøre. Et besøk i Sachsenhausen minner oss om dette.