En dansk forfatter uten jødiske røtter kan ikke sammenligne Israels politikk med nazistenes opptreden

Espen Ottosen er filosof og teolog og kommentator i Dagen. Foto: Odd Mehus, Dagen

Det er faktisk et overtramp, Carsten Jensen.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Kronikken «Intet nytt fra Gaza» av forfatter Carsten Jensen i Aftenposten 9. oktober var knallhard.

Det er ikke hverdagskost å påstå at unge israelere beundrer tyske nazister fordi disse synes å «være i stand til å drepe uten barmhjertighet». Eller å hevde at Israel er et «såkalt demokrati» som nå driver med «vilkårlig utryddelse av en hel sivilbefolkning».

I mitt svarinnlegg problematiserte jeg primært at Jensen bruker en roman som et argument for at den israelske tankegangen stikker «langt dypere i den israelske mentaliteten».

Det er selvsagt helt greit – og det presiserte jeg da også – å kritisere Israels militære handlinger. Langt skumlere er det å gå løs på israelernes mentalitet. Da er veien kort til å signalisere at israelerne det gjelder, som i stor grad er jøder, ikke ligner på alle oss andre.

Men Carsten Jensen viser ikke noen interesse for å lytte til mitt anliggende. Isteden betrakter han kritikken som et uttrykk for fordømmelse og forakt mot alt han hevder.

Ren gjetning

Han klager også over «tonen i Ottosens ubehagelige innlegg». Men min tone er da en bagatell sammenlignet med anklagen han i sitt innlegg retter mot «den mentaliteten som får et flertall av den jødiske befolkningen til å bifalle en ubarmhjertig utryddelseskrig».

Helt useriøst blir det når han hevder at jeg «bare har forakt til overs overfor en kritisk røst som Gideon Levy». I beste fall er det ren gjetning. Jeg skrev ikke et ord om Levy.

Faktum er at jeg ikke ønsker å forakte et eneste menneske. Dessuten er jeg opptatt av å lytte til dem som kommer med sterk kritikk av Israels krigføring. Ikke minst synes jeg det er interessant å lytte til vurderingene som fremsettes av jøder i Israel – som Gideon Levy.

Langt mer skeptisk er jeg til dem som sitter i det trygge Skandinavia og gir en svært ensidig – og faktisk fordømmende – vurdering av en kompleks og komplisert konflikt. Etter min mening manglet Jensens kronikk viktige nyanser og perspektiver.

Et overtramp

Når han påpeker «at alle kildene mine er jødiske», noe han mener jeg omhyggelig unngår å nevne, får det meg til å tenke på jøder som forteller upassende jødevitser. Det skjer nemlig. Og iblant ler jeg.

Men jeg kan ikke – som en kristen nordmann – fortelle de samme vitsene uten at det fremstår som et overtramp.

Litt slik er situasjonen når Carsten Jensen sammenligner dagens israelske politikk med nazistenes opptreden. Det er virkelig tankevekkende hvis og når en jøde gjør en slik sammenligning. Men det er faktisk et overtramp når en dansk forfatter uten jødiske røtter gjør det samme. Selv om han er gift med en jødisk kvinne.