En bomaskin på 18 etasjer vil smuldre opp tilhørigheten

Sjelden ser vi så vellykkede boligutviklingsprosjekter i Oslo. Men nå kan idyllen raseres, ifølge innleggsforfatteren. Foto: Lise Åserud, NTB

Planforslaget bør endres.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

På Vollebekk er det de siste årene blitt utviklet et veldig koselig nabolag. Der det før var gravemaskinopplag og småskumle lagerbygg, finner vi nå et populært og koselig boligområde med fine utearealer, torg og naboer som møtes og slår av en prat.

Sjelden ser vi så vellykkede boligutviklingsprosjekter i Oslo. Men nå kan Obos rasere idyllen ved å bygge en 18 etasjes klump av en bomaskin.

Tilhørighet

Det er én ting over alt annet som definerer et vellykket boligområde, og det er tilhørighet. Naboer som sier hei til hverandre. Da forandres vi fra mange fremmede som er på samme sted, til et fellesskap hvor folk har omsorg for hverandre.

Dette har kjente fageksperter som Jane Jacobs og Jahn Gehl argumentert for i over 50 år, og få benekter det disse nestorene hevder.

Tilhørighet skapes når man kjenner og kjenner igjen folk, møtes på steder hvor det er naturlig å si hei, som for eksempel på lekeplassen i gårdsrommet. Foreldre kan følge med på barna i gårdsrommet fra balkongen og være nærme nok til å kjenne igjen hvilke andre personer som er der. Det gir både foreldre og barn en flott balanse mellom frihet og kontroll og tilhørighet.

Oppskriften på et godt nabolag

Arkitektur som gir disse sosiale mulighetene, finnes i de fleste gårdene på Vollebekk og er en av grunnene til at området er vellykket. Gårdene er fire til fem etasjer høye.

Når du kommer høyere opp enn det, kan du ikke skjelne hvem som er nede på gaten. Fra 2. etasje kan du slå av en prat med kompisen din som går forbi, det går ikke fra 6. etasje.

Oppskriften på et godt nabolag er ganske enkel, det må være fire soner:

• Det private rommet, inne i din egen bolig.
• Det halvprivate, hvor du er på egen grunn og kan være for deg selv, eller så kan du velge å prate med naboen over hekken.
• Det halvoffentlige, der naboer møtes på felles grunn og det er naturlig å si hei, som i gårdsrommet.
• Det offentlige, der alle kan være og ingen trenger å si hei.

Samsvare med øvrig bebyggelse

På Vollebekk finner vi mange gode eksempler på denne firedelingen i de nye boligkvartalene.

Nå er det sendt ut et nabovarsel på et boligtårn på 18 etasjer. Det vil i praksis bare by på det private og det offentlige rommet, ingen halvoffentlige eller halvprivate arenaer der du blir kjent med naboene.

Denne slags boliger finnes det hundrevis av eksempler på andre steder i Groruddalen, og vi vet at det kan være uheldig. Boligtårn skaper skygge og fallvinder. Er det én ting Groruddalen ikke trenger mer av så er det nok et nabolag med lav tilhørighet.

Obos’ planforslag bør endres til å samsvare med den øvrige nye bebyggelsen på Vollebekk og villastrøkene i nabolaget. Dersom høyhus skal bygges i Groruddalen, bør de bygges langs Østre Aker vei og ved T-banestasjoner og inneholde næringsfunksjoner.

Behandle østkant og vestkant med samme omsorg

På Montebello protesterte naboene og ble hørt i sin motstand mot fem-etasjes blokker og fikk gjennomslag for to til tre etasjer.

Obos har nå sendt ut nabovarsel for et boligtårn på 18 etasjer i Brobekkveien 54. Naboer er forferdet over fasadetegningene som viser mennesker som små maur i skyggen av tårnet.

Oslos byråd for byutvikling James Stove Lorentzen (H) har nå en sjans til å vise rettferdighet og behandle østkant og vestkant med samme omsorg.