En attraktiv by er både estetikk og butikk

GJESTEKOMMENTAR: Kommuner kjemper om å tiltrekke seg nye innbyggere. Og de gjør hva de kan for å ta godt vare på oss som allerede bor i kommunen. Hvorfor er dette en viktig satsing?

Wesselkvartalet er vakker, ny arkitektur som knytter sammen og løfter attraktiviteten til Asker sentrum. Arkitekt er Vignæs og Kosberg Arkitekter. Foto: Nils Petter Dale

En grunn kan være at vi snart er flere eldre enn yngre, og at det er behov for hender og skatteinntekter som kan bære omsorgen. Da hjelper det om vi kan få tilbake de som reiser ut for å studere, og at nye virksomheter søker seg til byen – for slik å gi flere arbeidsplasser.

Helst skulle andre næringer enn de som i dag utgjør regionens motor ønske seg hit, fordi vi har behov for å finne nye bein å stå på. Hvordan kan vi lykkes, nå når kommuneøkonomien også er på et kritisk lavpunkt, som ikke gjør saken lettere?

Snuoperasjon

På 1990-tallet var København langt nede. Byen var i forfall, virksomheter og ressurssterke innbyggere flyttet til nabokommunene og tok med seg skatteinntektene.

Kommunen holdt på å gå konkurs. Krisen utløste en omfattende snuoperasjon med mange satsinger, der noen viktige var knyttet til byutvikling.

Landet hadde akkurat fått ny arkitekturpolitikk som var så ambisiøs at den hadde mål om å skape verdens beste byer. Kommunen fulgte opp med en arkitekturstrategi som sa hvilke verdier som måtte til for at dette skulle skje.

Nå, 30 år senere, kåres København til verdens ‘most livable city’ gang etter gang. Danske arkitekter har utviklet et så høyt faglig nivå at de har stor suksess i utlandet. Arkitektur er blitt en viktig eksportartikkel, og her hjemme ser vi at danske arkitektkontorer tar en stadig større del av markedet.

Hva er attraktivitet?

Attraktivitet mer enn byutvikling. Det er kulturtilbud og byliv, naturtilgjengelighet og rekreasjonsmuligheter, arbeidsplasser og studietilbud, for å nevne noe.

Men det fysiske miljøet, hvordan bygg og byrom er utformet, har stor virkning på opplevelsen av attraktivitet. Steder og bygg former livene våre, slik jeg skrev om i Arkitektur som redskap.

Nyhavn i København. Foto: Fredrik Hagen / NTB

Stavangers særpreg er knyttet til trehusbyens mange småhus, den sjørettede næringen og spredte tilløp til moderne bybebyggelse. Det nye må spille på lag med dette, og det er nødvendig å forstå stedets forutsetninger for å kunne utforme god arkitektur.

Hvert nye prosjekt er et bidrag til byens identitet. Derfor er det viktig at bygg og uterom utformes slik at de svarer på mål og prinsipper i Plan A, som er kommunens forventninger til byens arkitektur.

Konsekvent

Gjennom de ti-årene snuoperasjonen varte fulgte offentlige og private beslutningstakere og rådgivere Københavns arkitekturpolitikk lojalt. Det ble igangsatt flere initiativer, som samarbeid mellom kommunen og private utviklere.

Ett er Prosjekt Bynatur som handler om å gjøre byens uterom grønnere og mer attraktive. Utgangspunktet var folkehelse. Københavnerne, spesielt i Indre by, hadde dårlig helse. Det var kostnadskrevende for kommunen og ikke bra for de det gjaldt. Bynaturen skulle altså både gi herlighets- og nytteverdier.

Alle måtte gå om bord i prosjektet. Kommunen klarte å samordne alle sine etater til å tenke bynatur først når ting skulle gjøres ute i felten. Private utbyggere så at å bidra til å gjøre fellesskapets utfoldelsesrom attraktive også ga dem verdiøkning.

Effekten var langt større enn forventet. Sammen med sykkelsatsingen bidrog bynatur-prosjektet til både bedre folkehelse og til å gi byen høy attraktivitetsscore.

Prosjektet ga redusert kriminalitet, fordi det var folk ute i byrommene, det styrket sosial bærekraft fordi folk møtte hverandre, det var miljøvennlig fordi folk fant rekreasjon lokalt - og det vitaliserte bylivet med kafeer og servicetilbud fordi folk brukte byen.

Satsingen fikk planleggerne til tidlig å se mulighetene for klimasikring i opparbeidelse av parker og byrom, og slik ble København ledende også på dette området.

På tross av suksessen er det også kommet kritikk mot København. Utviklingen har gitt så høye boligpriser at det fordriver folk. Det er et opplagt dilemma. Kommunens andel av almenboliger, som er subsidierte boliger, utgjør omtrent 20 prosent.

Det sikrer en viss grad av sammensatt befolkning. Her til lands finnes ingen tilsvarende boligpolitikk, selv om det burde. Men dette dilemmaet bør ikke være til hinder for at vi sikter mot å gjøre byen mer attraktiv. Alternativet er verre.

Skuespillhuset

Som del av snuoperasjonen ville København ruste opp og utvide Det Kongelige Teater på Kongens Nytorv. Arkitektkonkurransen ble vunnet av norske Sverre Fehn, med et poetisk og vakkert prosjekt kalt Teaterfuglen.

Teaterfuglen ved Det Kongelige Teater i København er tegnet av den norske arkitekt Sverre Fehn. Foto: Buntzen Ole / NTB

Utvidelsen var omfattende, og det ble laget en fullskala mock-up for å teste virkningen. Den utløste stor debatt, og de kritiske stemmene var i overtall. Volumvirkningen var for omfattende, og prosjektet utfordret i for stor grad den eksisterende teaterbygningen.

Kommunen valgte å skrinlegge prosjektet. I stedet lyste de ut en ny konkurranse, for et nytt teater ved sjøfronten. Resultatet ble Skuespillhuset som har vært en viktig driver i å utvikle denne delen av byen og gjøre møtet med sjøen attraktivt.

Det er interessant at arkitekter for bygget er Lundgaard & Tranberg, som er med i et av teamene som skal konkurrere om utvidelsen av teater- og museum her i byen.