Elena og Sergey har unngått «russer-skepsis». Men nordmenn er blitt mer mistenksomme.

Forskere har gjort oppsiktsvekkende funn om nordmenns holdninger til Russland, Ukraina og krigen.

Russiske Elena Eilrich og samboer Sergey Gilmiyarov har gitt klart uttrykk for hva de mener om hjemlandets krig mot Ukraina. Det har bidratt til at familien bosatt i Bærum ikke har opplevd mistenksomhet og skepsis. Foto: Dan P. Neegaard

Hva slags holdninger har nordmenn til Russland, russere og Ukraina-krigen?

Det var ett av spørsmålene i en landsomfattende undersøkelse i 2022. Den slo fast at nordmenn forventer at russere i Norge tok avstand fra Putin og Ukraina-krigen.

Det kjente russiske Elena Eilrich på kroppen. Hun har bodd og jobbet i Norge i flere år. Hun følte at kolleger unngikk hele temaet da hjemlandet gikk til krig mot Ukraina. Derfor flagget hun hva hun mente om krigen i en team-chat på jobben:

«Hei folkens, jeg ville bare si at det er helt greit for meg å snakke om krigen. Jeg er imot denne galskapen», skrev hun.

Åpen krigsmotstand gjorde at hun og familien ikke opplevde russofobi eller mistenksomhet.

Men hva er nordmenns tanker om de 26.428 russerne og deres barn som bor i Norge, nå to år senere?

Økende russer-skepsis

Snart 1000 dager inn i Ukraina-krigen har By- og regionforskningsinstituttet NIBRNIBRNIBR er et samfunnsvitenskapelig oppdragsforskningsinstitutt ved OsloMet. gjennomført en ny spørreundersøkelse.

– Vi kan si at nordmenn er blitt noe mer skeptiske til kontakt med Russland og noe mer mistenksomme overfor russere, sier NIBR-forsker Marthe Handå Myhre.

Folk skulle ta stilling til følgende påstand:

Det er ingen grunn til å være mistenksom overfor alle russere i Norge.

I 2024 er færre enige i den påstanden enn i 2022:

– Interessant, selv om det er en trist utvikling, sier Elena Eilrich.

Hun og hennes familie i Norge har imidlertid ikke kjent på økt mistenksomhet.

– Heldigvis har jeg ikke merket det, sier hun til Aftenposten.

Imens er nordmenns fordømmelse av Russland krystallklar.

Elena Eilrich og Sergey Gilmiyarov er to av nesten 26.500 russere i Norge. De er tydelige i sin kritikk av Russland. Foto: Dan P. Neegaard

Økt tvil om krig og fred

Bare 3 prosent mener Russland hadde legitime grunner til å gå til krig mot Ukraina.

– Vi ser fortsatt sterk støtte til å sende våpen til Ukraina og til å opprettholde sanksjoner mot Russland, sier forsker Myhre.

Men den mest påfallende endringen er noe annet: Flere har endret mening eller er ikke like tydelige i spørsmål om en fremtidig fredsavtale mellom Russland og Ukraina.

I 2022 var 72 prosent helt uenig i at Ukraina bør avstå områder til Russland for å få slutt på krigen. Nå er andelen sunket til 60 prosent.

Flere mener altså Ukraina må gi fra seg land til Russland for å få slutt på krigen:

Men andelen som svarer «vet ikke» på spørsmålet, er nesten doblet siden 2022. Flere er også usikre på om vesten bør ta mer hensyn til Russlands sikkerhetsinteresser.

– Vi ser at «vet ikke»-prosenten har økt på de fleste spørsmål, og at på noen spørsmål har den økt betydelig. Spesielt på spørsmål som har med geopolitikk geopolitikk En teori og forskningstradisjon som ser på hvordan geografiske forhold spiller inn i internasjonal politikk. og utenrikspolitikk å gjøre, som jeg vil anta oppleves som vanskelige, sier Myhre.

– Mer usikre fordi vi er dårligere informert

Tvilen er betydelig økende også i spørsmålet om Krymhalvøya.

Den har Russland okkupert siden 2014.

Det har vært en liten økning i nordmenn som er delvis enige i at Krym er rettmessig russisk. Og andelen «delvis uenig» har økt på bekostning av de som svarer «helt uenig».

– Dette behøver ikke å være et utslag av at det russiske narrativet om Krym vinner fotfeste eller er med på å skape usikkerhet om hva som er rett og galt. Like sannsynlig skyldes dette at det er lenge siden annekteringen i 2014. Og at dette har vært mindre i mediene i senere tid. Med andre ord: Folk er blitt mer usikre, fordi de er dårligere informert enn for noen år siden, tror NIBR-forskeren.

Myhre har analysert undersøkelsen sammen med Aadne Aasland. Han er leder for Norsk nettverk for forskning på Ukraina (Ukrainett).

Begge understreker at det fortsatt er et solid flertall nordmenn som er helt uenige i at Ukraina skal avstå områder.

– Kan ankomsten av over 85.000 flyktninger ha påvirket svarene om krigen?

– Vi jobber begge på prosjekter om integrering av ukrainske flyktninger i Norge. Ingen av oss tror ankomsten av flyktninger har påvirket svarene i denne undersøkelsen. Vi opplever at støtten til ukrainere i norske kommuner er stor, selv om det kan være press på boliger og velferdstjenester, svarer Aasland.

Her er andre påstander og spørsmål om Russland som nordmenn har svart på: