Eksperter skeptiske til fred: – Er så mange skjær i sjøen

– Det er så mange skjær i sjøen at det nesten er vanskelig å se hvilken vei dette kan ta, som skal være bra, sier spesialrådgiver Hanne Eggen Røislien i Forsvarsstaben.

Våpenhvileavtalen mellom Israel og Hamas, som etter planen skulle starte klokken 07.30 søndag morgen norsk tid, ble utsatt av Israel.

Årsaken var, ifølge Israel, at de ikke mottok navnelisten med de tre gislene som skal løslates søndag.

Statsminister Benjamin Netanyahu har siden lørdag kveld krevd å få listen før de går med på å starte våpenhvilen. 

Hamas forklarte forsinkelsen med «tekniske årsaker på bakken», som i løpet av formiddagen ble løst. Dermed kunne våpenhvilen tre i kraft klokken 10.15 norsk tid.

– Det dreide seg ikke om en teknikalitet, men om en grunnleggende tillit som fullstendig fraværende. Den sanne forklaringen på hva begrunnelsen var, tror jeg ikke vi får, sier Røislien.

– «Too big to fail»

Midtøsten-forsker Dag Henrik Tuastad mener det er grunn til å være håpefull med tanke på de neste par ukene i Gaza.

– Jeg tror at den første fasen er litt «too big to fail». Det er så store investeringer internasjonalt på begge sider at denne første fasen på seks uker, der vil man se fremdrift. Man vil se at gislene slippes fri, og man vil få fokus på hvordan de har hatt det. Så vil man se at hundretusener i Gaza begynner å bevege seg tilbake til sine ødelagte hjem, sier han.

Tuastad får støtte fra Midtøsten-ekspert og professor Hilde Henriksen Waage, som tror det internasjonale presset gjør det umulig for Israel og Palestina ikke å overholde våpenhvilen.

– Så er det, som det alltid har vært i Midtøsten, masse drama og spill og hyl og skrik. Det er mange som liker å ha hovedrollen som «drama queen» her, ikke minst Netanyahu selv. Jeg tror nok at alle er klar over, særlig Israel, at denne avtalen, den første delen, må på plass før Donald Trump innsettes i overmorgen, sier hun.

– Jeg tror nok ikke det er denne første lille biten som vil føre til de største problemene. De kommer senere.

– Alt er ødelagt

Den første fasen av våpenhvilen innebærer at gisler på begge sider skal settes fri. Deretter skal partene forhandle om en varig våpenhvile.

Tuastad påpeker at det antas at omtrent 90 prosent av alle hjem i Gaza er ødelagt. Han mener likevel det er bedre å slå opp telt der man kommer fra, enn å bli drevet fra sted til sted.

– De vender tilbake til ruiner og ødelagte hjem, men de vender også tilbake fra venterommet til døden. Bare den psykologiske følelsen av at man ikke lenger blir angrepet, er et frigjørende øyeblikk for mange av dem. Da kan man begynne gjenoppbyggingen av sine liv og sine hjem, sier Tuastad.

ENDELIG: Uansett hva fremtiden bringer, er det en gledens dag for innbyggerne i Palestina, som virker å få en pause fra de israelske angrepene. Foto: Khalil Ramzi / Reuters via NTB

Vel så viktig som gjenoppbyggingen av innbyggernes hjem, er gjenoppbyggingen av samfunnet.

På Gaza antar man at 530 av områdets 560 skolebygg er ødelagt.

– Hele skolesystemet har kollapset. Det samme har infrastrukturen, store deler av det elektriske nettverket og sykehusene. Alt er ødelagt, sier Tuastad.

– Det er enorme behov for gjenoppbygging. Man må få plass en avtale med et politisk styre i Gaza først, og så kan man få inn aktører som kan bidra med støtte. Særlig Gulf-statene kan hjelpe til med å bygge opp når en avtale er på plass.

Peker på tillitsmangel

Alle de tre ekspertene mener det er naivt å være veldig optimistisk med tanke på fredsforhandlingene.

RUINER: Bildene fra Gaza levner liten tvil om at en formidabel gjenoppbygging står foran palestinerne. Foto: Dawoud Abu Alkas / AP via NTB

Hanne Eggen Røislien mener det er viktig for nordmenn å forstå hvor annerledes det israelske samfunnet er.

– Israel har en del av de samme samfunnsinstitusjonene og mekanismene som oss, men det har ikke det limet som vi har, for de scorer svært lavt på tillit. I Norge ligger vi på toppen av skalaen, mens i Israel er det så lave tall at det er nesten vondt å si det.

Hun beskriver Israel som et «hardt og kaldt» samfunn, der sikkerhet er et begrep som brukes med enn fred.

– I israelsk sikkerhetspolitikk har man lagt begrepet fred litt til side for begrepet sikkerhet. En varm fred forutsetter en annen type samhandling, diplomatiske relasjoner og tillit. Sikkerhet, derimot, krever en helt annen type mekanisme for å fungere.

– Store problemer i vente

Hun påpeker også at Netanyahu har noen svært radikale samarbeidspartnere i sin regjering.

– I den grad Netanyahu har gått med på en avtale, så har det vært forhandlinger i regjeringen der han har lovet til sine mest radikale samarbeidspartnere at dette langt ifra skal være en fredsavtale, men en våpenhvile med muligheter for Israels regjering til å bryte den og gå tilbake til en krigføring. Så dette er utrolig skjøre ting, sier hun.

HÅP: På onsdag, da nyhetene om en mulig våpenhvile nådde flyktningleiren i Khan Younis, var det vill jubel i gatene. Foto: Mohammed Salem / Reuters via NTB

Henriksen Waage peker på det samme og mener søndagsmorgenen viste nettopp at Netanyahu forbeholder seg retten til å gjenoppta krigen når som helst.

– Det har Israel gjort allerede i dag ved å bombe på morgenen, for å vise hvem det er som bestemmer over krig og fred i Midtøsten. Så jeg tror vi har store problemer i vente, men jeg tror alle er veldig glade for den pustepausen som vi nå trolig får, sier hun.