Eksperter mener Kursk-angrepet er krise: – Putin er sint og rådvill

VG har spurt en rekke Russland-kjennere om det som skjer i Kursk-regionen er krise for mannen som styrer verdens største land fra sitt skrivebord i KremlKreml brukes ofte som synonym for Russlands politiske ledelse. Navnet er etter festningsverket Kreml i hjertet av hovedstaden Moskva. .

Her er svarene vi fikk:

Natalia Moen-Larsen, NUPI

– Siden denne krigen har pågått i over to år har den for veldig mange i Russland blitt en del av hverdagslivet. Det vil si at mange har blitt vant til at krig er noe som foregår langt borte og har lite med dem å gjøre.

<-– Mange mener at kun Putin har makten til å stoppe krigen.

Natalia Moen-Larsen, NUPI

– Det er ikke en krig de personlig har startet, og det er ingenting de kan gjøre for å stoppe den. Mulighetene for åpent å vise motstand mot krigen uten å bli sanksjonert, er få innad i Russland. Mange mener også at siden det er Putin som tok den avgjørelsen om å gå inn i Ukraina, er det også han som må være den som må få slutt på krigen. Med andre ord, mener mange, at det er kun Putin som har makten til å stoppe krigen.

– Hva vil det bety for støtten til Putin?

– En konsekvens av angrepet på sivilbefolkningen i Kursk-regionen er at den heller enn å ramme Putin-støtten blant russere, kan gi grobunn for at det produseres nye fiendebilder av ukrainere.

Charlotte Flindt Pedersen, danske «Det udenrigspolitiske selskab»:

– Det er en meget stor krise for Putin - på nivå med Prigozjins mytteri for ett år siden.

– Kommentarer på russiske sosiale medier viser at mange har mistet tilliten til ham og hans prosjekt. Rapporter fra det russiske Forsvarsministeriet er blitt avslørt som løgner av nasjonalistiske militærbloggere, som på sosiale medier bekrefter ukrainsk fremgang.

– Selv om hans autoritet med angrepet er blitt utfordret, så har hans motsvar hittil vært ubesluttsomt, slett ikke på nivå med hans hittil krigerske retorikk, noe som avslører at Ukraina og Vesten kan eskalere uten at det får uoverskuelige konsekvenser.

<-– Det er på nivå med Prigozjins mytteri for ett år siden.

Charlotte Flindt-Pedersen, «Udenrigspolitisk selskab», København

– Hva gjør dette med støtten til Putin i det russiske folk?

– Skaden på Putins autoritet oversettes neppe til en intern trussel mot hans makt. Eller til et ønske om forhandling om fred. Krigen er Putins politiske strategi for at bevare makten. Derfor er krigen for ham eksistensiell.

Vladimir Putin på biltur i Bakus gater denne uken. Foto: VYACHESLAV PROKOFYEV / AFP / NTB

Mette Skak, Aarhus Universitet

– Ja, det er avgjort en krise!

– Hvorfor?

– Zelenskyj legger ikke skjul på at dette gjerne må gå over i historien som Putins Kursk-krise 2.0 - den første var ubåtforliset i 2000. Men verken den gang eller nå blir det nødvendigvis enden på Putins tid som president.

– Det som vi med sikkerhet kan si, er at Putin er både sint og rådvill, for det skjer ikke riktig noe som smaker av å slå de ukrainske styrkene tilbake. Det er ikke sikkert det vil lykkes Ukraina å bite seg fast og holde skansen, så Kursk-regionen kan inngå i en byttehandel om territorium ved eventuelle seriøse våpenhvileforhandlinger.

<-– Det er avgjort en krise!

Mette Skak, Aarhus Universitet

– Inntil videre har Putin blankt avvist en slik logikk, men hvis det oppstår voldsom utilfredshet på russisk elitenivå med hans håndtering av den ukrainske inntrengningen, ja, så har vi en ny situasjon.

Aage Borchgrevink, forfatter av «Krigsherren i Kreml»:

– Jeg tror ikke det er noen krise for Putin. At Kursk er en krigssone, viser igjen at Putin ikke har kontroll, ikke har vært sannferdig og at Russland betaler en veldig høy pris for denne krigen.

– Meningsmålinger tyder også på at svært mange russere ønsker fred, og kanskje ikke er så nøye på hvordan det skjer — det vil si ikke så opptatt av krigsmålene til Kreml. Dette ville vært gode nyheter om ikke de siste par årene siden protestene mot mobilisering høsten 2022 viser at de dominerende følelsene i Russland er apati og forvirring.

<-– Vi har nok undervurdert kraften i Putins propaganda.

Aage Borchgrevink, forfatter av «Krigsherren i Kreml» og ansatt i Helsingforskomiteen

– Hva med støtten til Putin?

– Mange av oss «eksperter» og liberale russere trodde at russerne ville reagere når kistene kom hjem og regimet ble fullt ut diktatorisk, men vi har nok undervurdert kraften i Putins propaganda. Dessverre.

Markus Göransson, svenske Försvarshögskolan

– Ja, det er definitivt en krise. Den vellykkede ukrainske fremrykkingen kullkaster flere antakelser i den russiske krigføringen, spesielt troen på at krigen kunne begrenses til Ukraina og at den nye tidens omfattende sensorsystemer har gjort det nesten umulig å gjennomføre manøverkrigføring.

<-– Ukraina har vist at de har evnen til å overraske.

Markus Göransson, Försvarshögskolan i Sverige

– Ukraina har vist at de både har evnen til å manøvrere og overraske, og er villige til å angripe russisk territorium. Dette krever en grundig revurdering hos den russiske ledelsen.

Yevgeniy Golovchenko, Københavns universitet:

– Ukrainas offensiv i Russland utgjør en krise for Putin, men kun tiden kan vise om Russland kan håndtere krisen hurtig nok, og hvor mye det kommer til at bety for deres invasjon av Ukraina.

– Situasjonen legger press på Putin, fordi den muligens vil lage riper i Putins image og noe av Kremls sentrale propaganda. Det dreier sig om fortellinger om en mektig russisk stat som står overfor et svakt Ukraina. Dessuten forstyrrer det propagandafortellingen om en hellig grense, som ikke kan krysses av fiender, hvor alt er under kontroll på den russiske siden. Disse narrativene er viktige, fordi de brukes til å holde krigen i gang og regimet ved makten.

<-– Situasjonen vil muligens lage riper i Putins image og noe av Kremls sentrale propaganda.

Yevgeniy Golovchenko, Københavns universitet

– Endrer det på støtten til krigen blant den vanlige russer?

– Selv om det er blitt vanskeligere for russiske myndigheter å gjenta disse budskapene på en like klar måte, betyr det ikke nødvendigvis at det er nok til å rykke ved oppfattelsen av krigen blant allminnelige russere. Målinger fra Levada-instiuttet viser at en betydelig andel av russere - 46 prosent i januar 2024 - ikke følger særlig med på krigen. Det helt store spørsmålet er om den ukrainske operasjonen i Kursk-regionen kan skape nok psykologisk og politisk press til eksempelvis å styrke Ukrainas posisjon ved eventuelle forhandlinger.

Golovchenko mener at de Kreml-lojale russiske mediene har dekket invasjonen i Kursk på en tvetydig måte.

– De har vist et mye mer «dystert» bilde av krigen enn russerne er vant til å se. Men hovedbudskapet er stadig at den ukrainske offensiven slo feil og at situasjonen er under kontroll.