Eksperten forklarer: Derfor støtter de Israel

– Vi står med Israel, og vi vil sørge for at Israel har det de trenger for å ta vare på sine innbyggere, forsvare seg selv og svare på dette angrepet.

Det sa USAs president, Joe Biden, tre dager etter at Hamas-krigere stormet Israel 7. oktober i fjor. 

Et snaut år senere var USA med på å skyte ned iranske missiler på vei mot Israel. Det i en konflikt som har vokst i omfang og lidelse.

I den pågående valgkampen har demokratenes presidentkandidat Kamala Harris vært klar på at hun støtter Israel. Hennes motkandidat, Donald Trump, uttalte i 2023 at han var «stolt over å være den beste vennen Israel har hatt». 

Hvorfor støtter USA Israel? 

Historien

For å svare på det spørsmålet må vil tilbake til andre verdenskrig, forteller Hilde Henriksen Waage.

Hun er professor i historie ved UiO, samt seniorforsker ved Prio. 

– Da staten Israel ble opprettet i 1948 var USA det første landet som ga sin støtte og anerkjente staten. Grunnen til det var som for de fleste andre, avsløringen av jødeforfølgelsen i Europa, holocaust, under krigen, forteller Waage og fortsetter:

– En del av grunnen var også at de amerikanske jødene i USA, som da bare utgjorde to prosent av befolkningen, hadde plassert seg strategisk i noen stater og byer. Det gikk nesten ikke an å bli valgt til senator, borgermester eller president, uten å erklære sin støtte til Israel.

PROFESSOR: Hilde Henriksen Waage er professor i historie ved UiO og seniorforsker ved Prio. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Opprettelsen av staten Israel i 1948 legger grunnlaget for relasjonen mellom de to landene. For å forstå hvorfor den er så sterk, må vi også innom religion:

– USA hadde og har en stor evangelisk kristen befolkning, som ser Israel som et land som det må støtte i tykt og tynt. Sånn har det været helt siden 1948, forteller Waage.

Den kalde krigen:

– Etter andre verdenskrig kom den kalde krigen. Da så USA på Israel som sin strategisk allierte i Midtøsten. Samtidig var mange av de arabiske statene alliert med Sovjetunionen. Dermed ble Israel en del av USAs fremskutte forsvar i Midtøsten, forklarer forskeren.

Og det 21. århundret:

– Etter 11. september 2001 og terrorangrepet på USA, så ble Israel-støtten utvidet til større deler av den amerikanske befolkningen. Særlig da den konservative, kristne delen av den amerikanske befolkningen. Nå så de Israel som et fyrtårn i et muslimsk, terrorbefengt mørke, sier Waage.

Politisk endring 

Samtidig som forholdet mellom de to nasjonene har blitt formet av historiens gang, har politikken, og enkelte politikere, også gjort sitt. 

Waage trekker frem det republikanske partiet, spesielt under president George W. Bush, som satt fra 2001 til 2009.

– Han var selv en sterkt troende evangelisk kristen. Han var en tidligere alkoholiker som hadde møtt Jesus, som han sa selv. For han ble Israel en viktig del av denne omvendelsen. Han tok med seg en stor endring inn i det republikanske paritet, forteller Waage og fortsetter:

– Det republikanske partiet var tidligere noe helt annet. Det var et parti hvor oljeinteressene i sør, i Texas, var mye mer i fokus. Det var en mer Israel-kritisk holdning. De så det ikke i sin interesse å støtte Israel. Alt dette snudde på 2000-tallet under Bush. Dette nye republikanske partiet som vi nå ser, der spiller Israel en veldig viktig rolle. 

MIDTØSTEN: Under George W. Bush sin styring, gikk USA inn i både Irak og Afghanistan. Foto: Rond Edmonds / AP Photos / NTB

Utviklingen i det republikanske partiet står i kontrast til det demokratiske partiet, forteller Waage.

– Samtidig var det sånn at det demokratiske partiet, som hadde vært det mest Israel-vennlige partiet, hvor de amerikanske jødene stort sett befant seg. Der skjedde det en endring. For mange av disse var liberale, og utviklet en mer kritisk holdning til Israel.

Kan støtten til Israel påvirke valget?

Waage forteller at man i dag ser en stor propalestinsk opposisjon i det demokratiske partiet. 

At flere velgergrupper, der iblant unge velgere, liberale jøder, afroamerikanere og amerikanere med arabisk bakgrunn, forlanger en ny Israel-politikk som er langt mer kritisk. 

Blant annet spredte det seg i våres en protestbølge ved en rekke amerikanske universiteter. Studentene protesterer mot krigen i Gaza og USAs militærstøtte til Israel.

I juli ble flere hundre demonstranter fra gruppen «Jewish Voice for Peace» pågrepet da demonstrerte mot det samme i kongressbygningen i Washington.

Med det i mente, kan støtten til Israel påvirke valget 5. november? 

– Litt uavhengig av hvilken sak det er, er det å vise styrke i utenrikspolitikken viktig. Man sier gjerne at utenrikspolitikk ikke er så viktig i valgkampen. Det er ikke helt riktig. Det er viktig å vise styrke, og vise at man er en verdensleder, sier USA-ekspert Eirik Bergesen.

USA: USA-ekspert Eirik Bergesen mener spørsmålet om støtte til Israel trolig ikke vil velte det amerikanske valget. Foto: Kristoffer Søvik / TV 2

Samtidig trekker han frem at det er viktig å vinne både jødiske og muslimske velgere for begge kandidatene.

Men, på listen over viktige valgsaker for den gjengse amerikaner, kommer ikke spørsmålet om støtte til Israel veldig høyt, forteller eksperten.

– Ser du på hvor viktig denne saken er for folk opp mot temaer som helse, økonomi og kriminalitet, så er den ikke så viktig, sier Bergesen og legger til:

– Det kommer veldig langt ned på lista, dette spørsmålet. 

Dog trekker Bergesen frem ett moment som kan gjøre at Israel-spørsmålet blir viktigere for valget 5. november enn det per nå er, nemlig: «October surprise».

Begrepet brukes om en nyhetshendelse i oktober, som vil påvirke valget i november. Eksempelvis slik:

– Det kan være at Israel med amerikansk støtte, eller koordinert med USA, angriper Iran. Det vil være en «October surprise», avslutter USA-eksperten.