Ekspert om politiet: Tilståelser ble feiret med marsipankake

1 week ago 13



Saken oppsummert

  • Tidligere Kripos-etterforsker Ivar Fahsing vitnet som sakkyndig i Baneheia-saken og belyste endringer i politiets avhørsmetoder.
  • Fahsing fortalte at det i år 2000 var et mål for politiet å oppnå tilståelser, noe som har endret seg betydelig siden da.
  • Han har ikke lest alle avhørene av Jan Helge Andersen. Avhørene av Viggo Kristiansen har han lest i sin helhet.
  • Fahsing kritiserer kvaliteten på vitneavhørene i Baneheia-saken og påpeker en mangel på oppfølgingsspørsmål.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister.

Da Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) ble voldtatt og drept i Baneheia 19. mai 2000, jobbet Ivar Fahsing fra Agder hos Kripos i Oslo. 

– Heldigvis, eller dessverre, så var jeg i fødselspermisjon da saken startet opp, sier han fra vitneboksen i Sandnes torsdag morgen. 

Han er kalt inn som sakkyndig vitne og skal forklare retten i Baneheia-saken hvordan politiets avhørsmetoder har utviklet seg med årene. 

 Kristian Myhre / TV 2
I RETTEN: Ivar Fahsing forklarer seg i Sør-Rogaland tingrett torsdag formiddag. Foto: Kristian Myhre / TV 2

– Det var en kultur i politiet den gangen om at siktelsen var sann, og at det var politietterforskernes oppgave å tro på det. Det høres nesten rart ut i 2024, men det var kultur og status få en tilståelse, sier Fahsing.

Dette begynte man så vidt å se annerledes på året før Baneheia-saken, da fetteren i Birgitte Tengs-saken nylig hadde blitt frifunnet etter å ha trukket tilståelsen sin. 

Feiret tilståelser

Fahsing er kalt inn som vitne av statsadvokatene i Oslo og fikk oppdraget i Baneheia-saken for noen måneder siden. 

–  Jeg var kollega av de som etterforsket den og de som tok flere av disse avhørene som jeg nå skulle se på. Derfor var jeg litt tilbakeholden med å si at dette var et oppdrag som passet meg, sier han. 

Likevel valgte han å ta oppdraget. 

Fahsing har doktorgrad i beslutningspsykologi og har utviklet og formidlet retningslinjer og opplæring innen avhørsmetodikk i hele verden. 

Når han forklarer seg i rettssaken mot Jan Helge Andersen (43), som står tiltalt for drapet på Lene Sløgedal Paulsen, forteller han at det har skjedd svært mye med politiets tankegang og metoder. 

– Da jeg jobbet i Kripos, så ble det kjøpt inn hvit marsipankake hver gang noen tilsod. Det var stas og ble feiret. 

 Alf Simensen / TV 2
ERFAREN: Fahsing har en lang politikarriere bak seg. Her er han avbildet ved en annen anledning. Foto: Alf Simensen / TV 2

Fahsing har ikke lest avhørene av Jan Helge Andersen i sin helhet, men kjenner premissene for avhøret. Avhørene av Viggo Kristiansen har han lest i sin helhet. 

Kristiansen, som siden første stund har nektet enhver befatning med saken ble fullstendig frikjent i desember 2022. 

– Overdreven tro på detaljer

En stor og viktig forskjell politiet har gjort siden Kristiansen og Andersen ble avhørt i år 2000, er at man i dag tar opp så og si alle avhør på lyd og bilde. 

I Baneheia-saken har man kun etterforskernes referat fra det som ble sagt, uten mulighet til å etterprøve det. 

– Det blir en tolkning av hva som står i en politirapport, sier Fahsing. 

Han forteller også at det nærmest ikke fantes noen standarder på hva som var et godt avhør. 

 Christian Roth Christensen / TV 2
VITNET: Viggo Kristiansen (44) forklarte seg som vitne i saken mot Jan Helge Andersen (43) tidligere denne uken. Foto: Christian Roth Christensen / TV 2

– Det var en overdreven tro på detaljer og vår evne til å skille sannhet og løgn. Det var en forventning om at vi hadde en formening av om siktede snakket sant eller ikke. 

I 2001, året etter Baneheia-saken, kom det et stort skille, forteller han. 

– En farlig miks

Før Viggo Kristiansen ble pågrepet i september 2000, ble han avhørt av politiet tre ganger. Den første gangen var en rundspørring politiet gjennomførte i nabolaget. 

– Når jeg leser gjennom rundspørringen, så stilles det ingen oppfølgingsspørsmål. Det er i hvert ikke protokollert. 

Neste gang Kristiansen ble avhørt, var 4. juni, omtrent to uker etter drapene. 

– Der sier han enda mindre enn i rundspørringen egentlig. Det er ingen oppfølging utover at han var hjemme denne kvelden. Han gir samtykke til samtaledata, men kan ikke huske om han brukte telefonen, sier Fahsing. 

 Frode Sunde / TV 2
24 ÅR SENERE: I forrige uke var retten på befaring i Baneheia, nesten 24 år etter ugjerningene. Foto: Frode Sunde / TV 2

Da Viggo Kristiansen forklarte seg som vitne i retten tirsdag og onsdag denne uken, ble han utfordret av Andersens forsvarere på hvorfor han ikke fortalte mer til politiet i de første avhørene. 

Det første grundige vitneavhøret av Kristiansen ble tatt 14. juli i 2000. 

– Når det har gått to måneder, så er utgangspunktet at hukommelsen har blitt dårligere. Da er det en farlig miks å stille mer detaljerte spørsmål mot et minne som har blitt svakere, sier Fahsing. 

Holden protesterte

Det var først i det tredje avhøret at Kristiansen sa til politiet at han hadde møtt Jan Helge Andersen fredag 19. mai, da de to jentene ble drept. 

– Kom han faktisk på det, eller forsto han at han ville bli avslørt? Det er helt umulig å svare på. Det kan like gjerne være det ene eller det andre. 

Advokat Svein Holden, som forsvarer tiltalte Jan Helge Andersen bryter underveis inn i forklaringen og presiserer. 

 Kristian Myhre / TV 2
FORSVARER: Advokat Svein Holden forsvarer Jan Helge Andersen (43). Foto: Kristian Myhre / TV 2

Forsvareren påpeker at partene er svært uenige om hva Viggo Kristiansen husket og fortsatt husker, og at de ennå ikke har hatt detaljert bevisførsel om dette. 

Han ber derfor Fahsing om å ikke foregripe noe i sin forklaring. 

– Jeg har bare lest avhørene av Viggo. Jeg vet ikke hvilke andre opplysninger som lå i saken på dette tidspunktet, sier Fahsing etter innvendingen. 

Han legger til: 

– Jeg tar ikke stilling til hva det faktisk var. 

Oppsummert mener Fahsing at vitneavhørene som ble tatt av Viggo Kristiansen før han ble pågrepet, er av svak kvalitet.

Dette har han aldri sett før

Fahsing går så over til en analyse av avhøret som ble gjort av Viggo Kristiansen den dagen han ble pågrepet. 13 september 2000. 

I avhøret sa Kristiansen at han fastholder sine første forklaringer. 

Deretter ble han gjort kjent med at politiet vurderte troverdigheten hans til å være lav. 

– Dette er svært uvanlig. Det er ikke politiets oppgave å foreta noen troverdighetsvurdering, sier Fahsing. 

Han påpeker også at Kristiansen veldig tidlig i avhøret fikk beskjed om at de vurderte det han sa som lite troverdig, men at de heller trodde på det Jan Helge Andersen sa.

 – Jeg tror aldri jeg har sett en forklaring som så tidlig forteller en mistenkt at «vi finner deg ikke troverdig.» 

At det er skrevet ned i rapporten, sier han er enda mer uvanlig. 

– Dette er relativt oppsiktsvekkende, sier Fahsing om det første avhøret politiet gjorde med Kristiansen etter at han ble pågrepet. 

Read Entire Article