Ekspert om «Norgespris»: – Finnes noen fallgruver

Statsminister Jonas Gahr Støre og energiminister Terje Aasland la frem detaljene rundet regjeringens kraftpakke mandag morgen. Foto: Helge Mikalsen / VG

Spørsmålet er om det faktisk blir lønnsomt for alle, mener strømanalytiker.

• 

• Ingrid Storebø

Tirsdag 11. mars kl. 13:25

Energiminister Terje Aasland (Ap) la mandag frem detaljene i den nye «Norgesprisen» på strøm. Ordningen skal gi forbrukere muligheten til å binde strømprisen til 40 øre per kilowattime frem til 2027.

– Dette kan være gunstig for Ola Nordmann, men det er store prisforskjeller mellom Vest-, Nord- og Sør-Norge. Spørsmålet er om det faktisk blir lønnsomt for alle, sier Tor Reier Lilleholt, strømanalytiker i Volue.

<-Tor Reier Lilleholt

Strømanalytiker i Volue

Ifølge hans beregninger vil en husholdning med et årsforbruk på 20 000 kWh kunne få mellom 2000 og 4000 kroner i støtte gjennom ordningen, avhengig av hvor i landet man bor.

Dette er «Norgesprisen»

• Norgesprisen skal justeres én gang i året, og prisen gjelder fra 1. januar til 31. desember. Prisen på 40 øre skal ikke endres før 1. januar 2027.
• Når prisen justeres, skal den ta utgangspunkt i strømprisene fremover og samtidig sikre en forutsigbar og stabil pris.
• Regjeringen skal innføre et forbrukstak på Norgespris. De sender nå forslaget på høring, som betyr at alle kan komme med sine innspill. I høringen lurer de blant annet på om forbrukstaket bør være på 3000, 4000 eller 5000 kWh per måned for boliger og 500, 1000 eller 1500 kWh per måned for fritidsboliger.
• De spør samtidig om dagens forbrukstak i strømstøtteordningen, som er på 5000 kWh per måned, bør senkes til enten 3000 eller 4000.
• Hvis du inngår en avtale om Norgespris, er du bundet frem til 31. desember i det året. Hvis du inngår avtalen i oktober eller senere i 2025, varer avtalen til 31. desember 2026.
• Regjeringen har ikke landet på hvordan ordningen skal fungere for de som har fjernvarme – og kommer tilbake til dette.
• De legger opp til at nettselskapene skal administrere ordningen, og at folk skal inngå avtalene med dem.
• Målet er at ordningen kan tre i kraft fra 1. oktober i år – og i første omgang gjelde frem til 31. desember 2029.

Regjeringen ber om innspill på hvor taket bør settes – alternativene er 3 000, 4 000 eller 5 000 kWh per måned for boliger, og 500, 1 000 eller 1 500 kWh for fritidsboliger.

Energiministeren har åpnet for ett års bindingstid. Inngår man avtalen, er man bundet frem til 31. desember samme år.

– På Vestlandet kan man, basert på mine beregninger av spotpris i 2026, forvente en besparelse på rundt 10 øre per kWh. I Sør-Norge vil besparelsen ligge på rundt 15–20 øre i enkelte områder, sier Lilleholt.

Selv om Lilleholt delvis er positiv til ordningen, uttrykker han flere bekymringer:

– Det finnes noen fallgruver. Hvis incentivet til smartstyring forsvinner, kan det føre til et mer ineffektivt forbruk og potensielt høyere nettleie, forklarer han.

Foto: Stein Jarle Olsen / Tek.no

For husstander med to elbiler kan effektiv strømstyring utgjøre en stor forskjell, men forbrukerne må følge aktivt med for å dra nytte av det.

– Vi beveger oss bort fra et system der smarte løsninger belønnes, noe som kan være en svakhet. Smartlading av elbiler og energieffektive systemer som bidrar til å redusere både forbruk og kostnader, kan forsvinne, sier Lilleholt.

Enova har tidligere gitt støtte til teknologi som hjelper husholdninger med å spare strøm. Lilleholt er redd incentivet nå svekkes.

Strømanalytikeren er bekymret for at regjeringens tiltak vil redusere motivasjonen for å investere i slike løsninger. Målet er at «Norgesprisen» skal tre i kraft fra 1. oktober i år og vare frem til 31. desember 2029.

Før innføringen skal forslaget ut på høring.– Jeg antar at høringen kan føre til at maksforbruket blir satt til mellom 3 000 og 5 000 kWh per måned.

Et tak på 5 000 kWh vil imidlertid kun være relevant for under ti prosent av norske husholdninger, påpeker Lilleholt.