Ekspert om fredsforhandlingene om Ukraina:– Jeg er ganske pessimistisk

De siste dagene har det vært viktige samtaler mellom flere av verdens ledere om krigen i Ukraina.

Den amerikanske presidenten Donald Trump har kontaktet den russiske presidenten Vladimir Putin, for å komme i gang med en fredsavtale.

Samtidig krever europeiske ledere, inkludert den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj, å få delta i forhandlingene.

Hva er egentlig den siste utviklingen i fredsforhandlingene mellom Ukraina og Russland?

Hva er det siste forsøket på å løse krigen i Ukraina?

USA har sagt at de vil sette i gang forhandlinger for å stanse krigen, forteller Karsten Friis.

Han er forsker for sikkerhets- og forsvarspolitikk i Europa.

– Det aller første møtet fant sted mandag 17. men det er veldig langt frem til en eventuell avtale, sier Friis.

USA og Russland skal møtes i Saudi-Arabia for samtaler om mulig fred i Ukraina.

Ukraina selv deltar ikke samtalene.

USA skal ha samtaler med Russland om Ukraina for å finne ut om Russland mener alvor, og å se på hva som eventuelt kan gjøres for å få slutt på krigen i Ukraina. Det opplyser USAs utenriksminister, Marco Rubio.

Hvem deltar i fredsprosessen?

Kan en fredsavtale komme på plass?

Friis mener at spørsmålet er om USA klarer å overbevise Russland om å stanse krigen.

– Så langt er det ingenting som tyder på det, så jeg er ganske pessimistisk. Jeg tror USA og Trump må true Putin med massiv våpenhjelp til Ukraina før han gir seg, sier Palle Ydstebø.

Palle Ydstebø er hovedlærer ved seksjonen for landmakt på Krigsskolen.

Ydstebø tror heller ikke en fredsavtale vil komme på plass med det første. Han forklarer at både Russland og Ukraina står for langt fra hverandre.

– Russland har som ambisjon å overta Ukraina, deler av det i første omgang og så gå videre. Mens Ukraina har som ambisjon å få frigjort landet sitt, sier han.

Han sier at den militære dimensjonen er at så lenge begge parter har kampkraft, og har ressursene til å slåss, så vil de fortsette med det.

– Det har vært en del forsøk på avtaler tidligere, så jeg tviler på at det vil hjelpe denne gangen. Det er min vurdering, sier Ydstebø.

Hvorfor er det hastemøter i Europa nå?

Mandag kveld var flere europeiske statsledere i Paris for å drøfte situasjonen i Ukraina.

– Europeiske ledere ble tatt på senga av amerikanernes meldinger under helgens sikkerhetskonferanse i München.

Det sier seniorforsker, Øyvind Svendsen, i NUPI.

– Der ble det sagt at europeiske land ikke får en plass ved forhandlingsbordet, og det samme ble indikert overfor Ukraina.

For europeiske land er det uakseptabelt at Trump og Putin skal lage en avtale om Ukraina og Europas fremtid uten at de får være med på å forme den, forteller han.

– Derfor møtes de for å diskutere hva som kan være Europas svar på det som skjedde i helgen og på de kommende møtene mellom USA og Russland i Saudi-Arabia, sier Svendsen.

Svendsen sier at norske ledere har tydelig sagt at Ukraina må få delta i forhandlingene om sin egen fremtid.

– I tillegg mener Norge at Europa på en eller annen måte må være involvert i forhandlingene og hvordan en eventuell fredsavtale blir seende ut, sier han.

Er det aktuelt for EU og Nato å invitere partene til fredsforhandlinger?

– Nei, for Russland vil kun snakke med USA. Putin liker å fremstå som leder av en stormakt som kun møter med de andre store som Kina og USA, sier Friis.

Svendsen forklarer også at EU og de europeiske landene har blitt spilt helt utover sidelinjen av den amerikanske administrasjonens initiativ til samtaler med russerne.

– Dessuten er det lite sannsynlig at Putin vil være interessert i å forhandle med europeiske ledere, og særlig ikke EU, sier han.

Hvilke styrker fra Europa kan bli sendt til Ukraina?

Mandag sa storbritannias statsminister, Keir Starmer, at han er klar til å sende britiske soldater til Ukraina som en del av en europeisk fredsstyrke.

Dette var et av de første forsøkene fra et europeisk land på å tilby å møte oppfordringen fra USA om at europeiske land må sørge for sikkerheten i Europa selv, forteller Svendsen.

– Men det vil være stor risiko å ha styrker fra Nato-land langs en overvåket fredslinje, og det er svært usikkert om Putin vil akseptere NATO-styrker øst i Ukraina, sier han.

Hva skjer videre nå?

– Trump og hans folk virker motivert til å få en slutt på krigen, sier Svendsen.

Men hvordan de skal gå frem, hva Russland egentlig vil gå med på, og hva Ukraina kan godta om de ikke får en plass ved forhandlingsbordet, gjør at det nesten er umulig å spå hva som vil skje videre, forklarer han.

– Krigen pågår med uendret styrke, men den mulige fredsprosessen som USA har satt i gang øker ikke umiddelbart faren for at krigen kan spre seg, sier Svendsen.

Ydstebø forklarer at Russland har bundet opp alle landstyrkene sine i Ukraina for alle praktiske formål.

– Russland sliter i krigen i Ukraina, og har ikke ressurser til å føre krig andre steder, sier han.