Donald Trump er på vei mot en utklassingsseier i det amerikanske presidentvalget.
Sammen med visepresidentkandidat JD Vance har han kommet med uttalelser som har vekket frykt hos flere i Europa.
Særlig når det gjelder støtten til Ukraina – og spørsmålet ved om USA vil stå ved sine Nato-allierte, er det blitt sådd tvil.
Nato-ekspert Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) mener det er grunn til å ta faren ved en ny Trump-periode på alvor.
– Farlig ting å si
Ekspresidenten har selv gjort et poeng ut av at det ikke var noen kriger da han var president og lovet å få slutt på krigene. Det er i seg selv en farlig uttalelse, mener Friis.
– Det å si at han ikke skal delta i kriger, kan tolkes av Kina og Russland som en invitasjon til at de kan gjøre hva de vil uten at USA bryr seg, sier Friis til TV 2.
– Det er verste fall-scenarioet. At USA trekker seg inn i seg selv. Jeg synes det er en farlig ting å si.
Friis tror USA nå vil strupe støtten til Ukraina. Han mener Europa må steppe opp sin støtte, både med egen våpenproduksjon og muligens ved å kjøpe våpen fra USA som vi kan gi.
– Det er alvorlig for europeisk sikkerhet. En russisk seier i Ukraina vil gjøre Europa mer farlig, sier Friis.
– Hvis vi vil bruke penger, er vi i stand til å gjøre mer. Alternativet er mye dyrere. Et aggressivt Russland som ødelegger Ukraina, vil være en større trussel, sier Friis.
– Må forstå USA
Krigsprofessor Tormod Heier ved Stabsskolen mener det er viktig at Norge og Europa nå prøver å forstå og tilpasse seg Trump-administrasjonen.
– Det er ingen andre land enn USA som kan gi lille Norge troverdige sikkerhetsgarantier i møte med landet som har flere atomvåpen enn alle andre, sier Heier – og viser til vår nabo Russland.
Han beskriver det som en intern missekonkurranse i Nato, der de europeiske landene kjemper desperat om USAs oppmerksomhet.
Heier mener Norge og Europa må være forberedt på å bruke enda mer på forsvar. Samtidig mener han Nato er og fortsatt kommer til å være viktig for USA.
– Jeg tror det vil sitte langt inne for Trump å ikke stille opp og stå med rak rygg bak sine allierte i Europa. Hvis ikke, vil det være en gavepakke for Russland og Kina, sier Heier.
– Kan teste grensene
Trumps uttalelser har tidligere sådd tvil om USA vil komme til unnsetning ved et angrep – slik artikkel 5 i Nato sier at man skal.
Heier tror Republikanerne vil stå ved det, men at andre land kan forsøke å teste grensene.
– Det kan gjøres ved å teste europeiske forpliktelser i Europa ved å øve press på Svalbard, Finland, Estland eller Polen. Iran kan øve press i Hormuzstredet og Persiabukta, og ikke minst kan Nord-Korea og Kina gjøre det, sier Heier.
Han tror imidlertid at verdien av å stå ved sine allierte, vil være større for USA enn det motsatte.
Mener Norge også er sårbare
Friis i Nupi advarer derimot mot at Trump virkelig kan så tvil om amerikanske forpliktelser – og dermed undergrave hele alliansen.
– Det gjør det mer fristende for Russland og Kina å teste oss, sier Friis.
Han tror det også kan ramme Norge. Vil USA for eksempel stille opp for å forsvare Svalbard eller Øst-Finnmark hvis Putin ønsker å teste grensene?
– Det gjelder oss også. Det eneste som er litt annerledes for oss er at de russiske, strategiske atomvåpnene som er i nordområdet, er rettet mot USA. Så uansett hvem som sitter i Det hvite hus, vil det være i USAs interesse.
– Men det å forsvare norsk territorium, er ikke det samme som å forsvare seg mot disse ubåtene. I verste fall er vi alle utsatt, sier Friis.
Norges særegne rolle
Heier sier imidlertid at vår posisjon som lytte- og varslingspost opp mot de russiske atomvåpnene, gir Norge en særegen posisjon.
– Sett med Trumps øyne vil Norge opprettholde en veldig viktig rolle for USAs nasjonale sikkerhet, sier Heier.
Han påpeker at Norge også har det han beskriver som en eksklusiv kanal inn til amerikanske beslutningstagere på militært og politisk nivå. Han kaller det en allianse i alliansen.
Professor Janne Haaland Matlary er enig i det. Hun kommer rett fra et foredrag hun holdt på Stabsskolen om nettopp dette når hun snakker med TV 2.
– Fare for kriger
– Vi er interessante for amerikanerne, og USA må interessere seg for oss uansett hvem som er president, sier Matlary.
I resten av verden øker imidlertid faren for krig nå, mener hun.
– Dette valget er sannsynligvis veldig alvorlig for USAs vilje til å avskrekke og involvere seg i verden, sier Matlary.
– Vi kan få en verden basert på makt, der militærmakten er den viktigste. Flere kriger kan utspille seg når USA ikke vil disiplinere og være verdenspoliti, som man kan kalle det, sier hun.
– Veldig illevarslende
Matlary kaller det et friminutt for aktører som vil bruke makt for å få det som de vil. Samtidig frykter hun at flere land vil forsøke å skaffe seg atomvåpen.
– Atomvåpnenes makt øker også nå. Land etter land vil tenke at deres eneste sikkerhet ligger i å ha atomvåpen. Det er veldig illevarslende, sier hun.
Matlary stemmer i om at Europa nå må gjøre mer for å bygge opp eget forsvar og samarbeid.
– Europa har sittet tafatte og stille, men er nå nødt til å ruste opp og samarbeide mye mer, mener hun.
– Ukraina er «toast»
Matlary viser til en uttalelse fra Trumps tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton om at Ukraina vil være «toast» i en ny Trump-periode.
– Jeg regner med at Putin og Trump kommer til å møtes om Ukraina, kanskje med Zelenskyj, ganske fort. At Trump vil ha en slutt på krigen, og det betyr på Russlands premisser.
Tormod Heier er enig i at Trump vil ha en slutt på krigen. Han spekulerer imidlertid på om Trump kan komme til å øke støtten på kort sikt, for å ha bedre kort på hånden i en forhandling med Putin.
Tror Ukraina må gi opp land
Heier mener Ukraina kan bli nødt til å avstå land til Russland for å få en avtale, og at Europa og USA da vil kunne gi sikkerhetsgarantier til det som er igjen av Ukraina.
– Trump vil nok legge press på Zelenskyj, sier Heier.
Krigsprofessoren mener det ikke er sannsynlig at Ukraina kan klare å frigjøre Krim og hele de okkuperte områdene i Øst-Ukraina.
– Den erkjennelsen er nok noe Trump-administrasjonen vil prøve å overbevise Zelenskyj om, sier Heier.
Han tror imidlertid at det er viktig for Trump å ikke fremstå svak i en avtale med Russland.
– Det vil være en gavepakke til Kina, Nord-Korea og Iran, sier Heier.
Kan Putin ta Svalbard?
Professor Paal Sigurd Hilde ved Institutt for forsvarsstudier sier at det eneste vi kan være sikre på nå, er usikkerhet.
I ytterste konsekvens kan Norge bli rammet hvis Russland nå ser sitt snitt til å tøye grensene.
– Der er jo Svalbard ikke noe unaturlig objekt å tenke på. At Russland kan forsøke seg, hvis de har lyst til å provosere Vesten med ny selvtillit, hvis de har vunnet Ukraina, sier Hilde.
– Og da ville man selvfølgelig i Norge helst hatt støtte fra USA, legger han til.
– Andre land kan bli truet
Hilde sier at mye avhenger av hvem Trump omgir seg med.
– Nå virker det som han kommer til å omgi seg med mange ja-mennesker, noe som vil bety at han vil få mye større handlingsrom til å gjøre ting som vi kanskje ikke vil like.
– Uten USA faller Nato sammen, konstaterer han.
Hilde frykter at en russisk seier i Ukraina kan åpne for nye aggresjoner.
– Da er det flere andre land som i verste fall kan stå for tur.
Handelskrig
Friis mener imidlertid Europa kan klare å stille opp for Ukraina selv om en støtte fra USA forsvinner. Han påpeker at Trump kan tjene på å selge våpen som kan gis til Ukraina, og at det kan skape arbeidsplasser.
– Det viktigste er at alle land bruker mer på forsvar. Da er sjansen større for at USA fortsetter støtten. Det samme gjelder Ukraina-støtten.
Han advarer mot nok en mulig konsekvens av Trump-seieren.
– Hvis det blir handelskrig og tollbarrierer, får det en negativ effekt. For Norge som ikke er med i EU, kan det være ekstra krevende, sier Friis.
– Europa må stå sterkere sammen nå.