15 hours ago
1
«Skyggebarna»:
Hvis målet er å få barn til å slutte med kriminalitet, så er ikke løsningen å låse dem inne, mener regjeringsoppnevnt ekspert.
Publisert 13.08.2025 17:02 Sist oppdatert 4 minutter siden
Saken oppsummert
- Innlåsing av barn har ingen kriminalitetsforebyggende effekt, ifølge psykologspesialist Heidi Elisabeth Svendsen.
- Svendsen påpeker at innlåsning kan føre til isolasjonsskader og tap av kontakt med familie og venner.
- Ekspertgruppen hun satt i var ledet av Knut Storberget. Den anbefalte blant annet regjeringen åpne barnevernsinstitusjoner med mulighet for skjerming ved behov.
- Rapporten er sendt ut på høring med frist 15. september.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister.
– Vi har ikke forskning som viser at innlåsing av barn har kriminalitetsforebyggende effekt.
Det sier psykologspesialist Heidi Elisabeth Svendsen. Hun var medlem av regjeringens ekspertutvalget, som har gitt råd om hva som kan gjøres med barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet.
Politikere vil straffe hardere
Når temaet er ungdomskriminalitet er ofte politikerne samstemte i løsningene, og mange går inn for strengere straffer for flere, og utvidede muligheter for å låse ungdommene inne.
TV 2 har sett nærmere på ungdommene som ble dømt for de groveste voldslovbruddene i perioden 2018–2024. Nær halvparten av dem ble senere dømt for nye lovbrudd.
- Av de elleve som fikk samfunnsstraff har fire blitt dømt på nytt.
- Av de åtte som fikk ungdomsstraff, har halvparten domfelt på nytt.
- Mens av de 22 som fikk fengsel, er elleve domfelt på nytt.
Fare for skader
Svendsen forklarer hvorfor innlåsingen stort sett ikke fungerer for å stoppe ungdommene fra å bedrive kriminalitet.
– Det handler om hvordan barna ser på seg selv og hvem de er. Vi løser ikke de ekstremt store problemene disse barna har ved å låse dem inne. Det er også fare for isolasjonsskader, fare for å miste kontakten med venner og familie.
Ifølge Svendsen handler det om at de er satt i en situasjon som er det motsatte av normalitet.
– Når du setter barn inn i en situasjon som er utenfor normalen så har det større skader enn for voksne, fordi de fortsatt er i utvikling, sier Svendsen.
Se «Skyggebarna» på TV 2 play
– Dette er vanlige barn
Gjennom utvalgsarbeidet fikk hun også snakket med noen ungdommer og unge voksne som har begått gjentatt eller alvorlig kriminalitet.
– Det er viktig å ha med seg at dette ikke er «de kriminelle barna», som om de er en helt spesiell gruppe. Dette er vanlige barn som er utsatt for en rekke risikofaktorer, for eksempel vold, fattigdom og utenforskap, ifølge Svendsen.
Utvalget hun satt i leverte sine forslag i mars, etter å ha fått kort tid til å jobbe. Underveis hadde de flere diskusjoner.
– En prinsipiell diskusjon vi hadde mye var at veldig mye bra barnevern også kan være godt samfunnsvern, mens tiltak som bare er samfunnsvern ikke alltid er bra for barna, sier Svendsen.
Ville ikke gå bananas
– Den største diskusjon vi hadde var: skal vi gå inn for rutinemessig låste barnevernsinstitusjoner eller ikke. Vi landet på: Nei, det skal vi ikke.
Ekspertgruppen anbefalte heller barnevernsinstitusjoner med en åpen hoveddel og en atskilt del med ulike sikkerhetsnivå.
– Noen ganger – etter
individuelle vurderinger – kan enkelte barn ha behov å skjermes og sikres. Da
må det være hyppige kontroller på vedtaket, legger hun til.
Svendsen understreker at utvalg ikke ville «gå bananas», og la seg påvirke av tonen i den offentlige debatten om ungdomskriminalitet, som hun mener har overdramatisert situasjonen.
– I et historisk perspektiv så var det høyere ungdomskriminalitet på 2000-tallet. Bekymringen nå er for de yngste barna.
Psykologspesialisten ser at det finnes situasjoner der fengsel er det beste for barnet og for samfunnet.
– Jeg vil egentlig at ingen barn skal i fengsel ettersom det ikke er noe evidens for at det er kriminalitetsforebyggende, men jeg har skjønt at det noen ganger kan være nødvendig for å beskytte både barnet selv og samfunnet.
Dette foreslo utvalget
- Opprette tre regionale døgntilbud for barn med omfattende psykiske problemer og farlig atferd.
- Lage en felles modell for å bedre kvalitet i ungdomsenhetene i fengsel.
- Prøve ut minst to lavsikkerhetsplasser for barn i Ungdomsenhet vest
- Fjerne formuleringen om «alvorlige atferdsvansker» basert på gjentatt eller alvorlig kriminalitet som selvstendig grunnlag for institusjonsopphold uten samtykke.
- Utvide bruken av mentorordninger
- Øke bruken av mekling i Konfliktrådet for saker med mistenkte under 15 år
- Øke tilbudet av multisystemiske behandlingstilbud (MST og MST-CAN) for barn som begår lovbrudd og familier utsatt for vold
- Utrede endringer i regelverket om taushetsplikt og informasjonsdeling for å bedre samarbeid mellom offentlige tjenester
- Den kommunale barnevernstjenesten skal ha hovedansvaret for å koordinere oppfølgingen av barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet. Dette krever 60 flere årsverk
- Etablere en ny, regional samarbeidsstruktur mellom politiet, barnevernstjenesten, Bufetat og spesialisthelsetjenesten for akutt og alvorlig bekymring. Møteplikt for beslutningstakere innen tre virkedager.
Dette er noe av det utvalget foreslo:
Kilde: «De er våre barn – om å holde hodet kaldt og hjertet varmt»
Utvalgets rapport er nå sendt ut på høring, med høringsfrist 15. september.
English (US) ·