Droner over Polen:
Det russiske angrepet var ikke et uhell, og det forventes at Trump følger opp med handling, sier Polens utenriksminister.

Publisert 10.09.2025 16:41 Sist oppdatert 11 minutter siden
Natt til onsdag skjøt Polen ned 10–20 droner som kom inn over luftrommet deres, samtidig som et omfattende russisk angrep mot Ukraina.
Polens utenriksminister Radek Sikorski sier onsdag ettermiddag at de er helt sikre på at dronene ikke var et uhell, men et villet angrep på Nato og EU.
– Vi har ikke vært nærmere en væpnet konflikt siden 2. verdenskrig, sa landets statsminister Donald Tusk tidligere onsdag.
Sikorski trekker fram at enkelte av dronene kom fra belarusisk luftrom som en del av begrunnelsen.

Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) kaller den russiske krenkelsen av polsk luftrom «svært alvorlig».
– Polen har konkludert med at dette er en villet handling, altså ikke et uhell. Mye tyder på at dette er et russisk forsøk på å teste Nato, sa han til pressen onsdag ettermiddag.
Krever handling
Ifølge Sikorski har Polens statsminister Donald Tusk bedt om et sterkere luftforsvar, og han forventer at USAs president Donald Trump skal følge opp med handling.
Samtidig meddelte Det hvite hus at Trump og Polens president Karol Nawrocki skal snakke sammen som følge av angrepet.
Fra russiske side avvises det at de har hatt noen planer om å angripe mål i Polen. Fra utenriksdepartementet i Moskva hevdes det at det er en «myte» at russiske droner med vilje ble sendt inn i polsk luftrom.
– Faktaene lagt fram av forsvarsdepartementet motbeviser disse mytene, heter det i uttalelsen. Russiske myndigheter hevder blant annet at dronene ikke hadde langt nok rekkevidde til å nå fram til Polen.
Nato-møte
I formiddag holdt Nato-rådet et planlagt møte, men dette ble i dag kategorisert som et artikkel 4-møte. Det innebærer at Polen kan be om rådslagning med de andre landene i alliansen etter en hendelse som truer egen suverenitet.
– For Nato er det avgjørende viktig at dette ikke blir en ny normal hvor dette får lov å bli et vanlig fenomen og normalisert. Derfor er det viktig å reagere kontant og sende et tydelig signal om at dette er uakseptabelt, sa Eide.
Nato har likevel ikke diskutert alliansens artikkel 5, som fastslår at alle land i alliansen skal forsvare hverandre ved militære angrep, sa Eide. Han tror ikke på Russlands uttalelse om at hendelsen er et uhell.
– Nei, det ville de sagt uansett. Det at de sier det beviser ingenting. Det hadde vært svært overraskende om Russland bekreftet at de hadde sendt droner inn i Nato-luftrom med vilje, så det la jeg nærmest til grunn at de kom til å benekte, sier Eide.
Dette er Natos artikkel 4
* Artikkel 4 i Atlanterhavspakten i Nato slår fast at «partene vil rådslå med hverandre når som helst en av dem mener at noen parts territoriale ukrenkelighet, politiske uavhengighet eller sikkerhet er truet.»
* Bruk av artikkel 4 medfører konsultasjoner. Den følges ikke automatisk av artikkel 5, som slår fast Natos prinsipp om felles forsvar. Artikkel 5 er kun blitt anvendt én gang, av USA etter terrorangrepene i 2001.
* Tyrkia har gjort bruk av artikkel 4 fem ganger, i 2003 i forkant av Irak-krigen og tre ganger i forbindelse med krigen i Syria – i 2012 og i 2021.
* Latvia, Litauen og Polen brukte artikkel 4 i mars 2014 som svar på Russlands annektering av den ukrainske Krim-halvøya, samt i 2022 i forbindelse med krigen i Ukraina. Den siste gangen var det sammen med Romania, Estland, Bulgaria og Slovakia
Fordømmes
Nato-sjef Mark Rutte har, i likhet med en rekke europeiske toppledere, fordømt krenkelsen.
EUs utenrikssjef Kaja Kallas har sagt at det er sannsynlig at krenkelsen ikke var et uhell.
– I natt i Polen så vi den mest alvorlige krenkelsen av et luftrom i Europa fra Russland siden krigen startet, og indikasjoner tyder på at det var med vilje, ikke et uhell, skriver EUs utenrikssjef Kaja Kallas på X.

Hun legger til at EU står i full solidaritet med Polen.
– Russlands krig trappes opp, den tar ikke slutt, sier Kallas også.
Viktig for Ukraina og Europa
Han sa også at Polen er et svært viktig land for forsyninger til Ukraina og reiser inn til Ukraina, og mener Nato må opprettholde støtten til Ukraina, både militært, sivilt og politisk.
– Og så må vi sørge for at vi står sammen i Europa i arbeidet for å holde USA tungt engasjert i dette. Der har vi opplevd en viss framgang i det siste, sa Eide.
Norge har nylig bidratt med både personell og jagerfly i Polen, men det var ikke norske styrker som bidro med å skyte ned dronene som kom inn over Polen natt til onsdag, ifølge forsvaret.