Latvia, Estland, Litauen og Polen vurderer å trekke seg fra konvensjonen som forbyr landminer, noe utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) advarer mot.

Publisert 19.03.2025 10:46 Sist oppdatert 11 minutter siden
– Selv om disse landene står overfor sikkerhetspolitiske utfordringer, er dette våpen som ikke har noen plass i moderne krigføring, sier Eide.
– Nedrustningskonvensjoner inneholder ikke bare forpliktelser som gjelder i fredstid, men forpliktelser som er særlig viktig at opprettholdes når land er i krig eller konflikt, påpeker han.
De fire landene, som alle er medlemmer av Nato, viser i en felles uttalelse til det de omtaler som betydelig økt militær trussel fra Russland og Belarus.
– I den nåværende sikkerhetssituasjonen er det viktig å gi våre forsvarsstyrker fleksibilitet og valgfrihet til å potensielt bruke nye våpensystemer og løsninger for å styrke forsvaret av Natos sårbare østflanke, heter det.
– Fortsetter å drepe
Eide har liten forståelse for argumentasjonen.

– Landminer hindrer gjenoppbygging, fortsetter å drepe og lemleste mange år etter at krigene er slutt, ødelegger matjord, gjør skoleveien utrygg og gjør store landområder ubrukelige.
– Det er derfor vi må opprettholde internasjonale regler og forpliktelser for krigføring, også når sikkerhetssituasjonen forverres, sier han.
Landminer fra USA
Mer enn 160 land og territorier har sluttet seg til Den internasjonale minekonvensjonen , som forbyr all produksjon, lagring, salg og bruk av antipersonellminer. Russland og USA er ikke blant dem.
USAs daværende president Joe Biden høstet kritikk da han i fjor besluttet å forsyne Ukraina med antipersonellminer.
– Svært problematisk, sa Eide da.
Human Rights Watch har dokumentert at Russland bruker antipersonellminer i Ukraina, og de har dokumentert at Ukraina gjør det samme. Dette til tross for at landet i 2005 ratifiserte landminekonvensjonen og forpliktet seg til ikke å benytte slike våpen.