Egeland: – Det er ubeskrivelig

180 lastebiler har kommet seg inn i Gaza med nødhjelp, som er klart til å bli hentet og delt ut, opplyser avdelingen i det israelske militæret som har ansvar for å koordinere nødhjelpen på Gazastripen (COGAT).

I tillegg står hundrevis til i kø klare for å bli hentet av FN, opplyser de. Men generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland, er svært frustrert over at kun noen organisasjoner får reise inn.

– Hungersnød

– Vi har store mengder nødhjelp på lager. Vi har telt, vann, sanitærutstyr. Vi har hygienepakker og mat, men vi får bare beskjed om at vi ikke er autorisert til å gå over grensesperringene, sier Egeland, til TV 2. 

FORTVILET: Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen. NRC Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

Han er fortvilet og finner det er vanskelig å understreke hvor desperat situasjonen er. 

– Den er helt ubeskrivelig. Vi har i lang tid snakket om at det er lite tid igjen før man har hungersnød. Nå er tiden ute. Det er hungersnød. Barn dør hver eneste dag av sult, og det gjør de fordi den ene parten i konflikten, Israel, nekter oss å drive hjelpearbeid, sier Egeland. 

– Det er menneskeskapt fra A til Å. Det er en krigsforbrytelse å sulte ut befolkningsgrupper, sier han. 

«Hungersnød» er den mest alvorlige fasen av FNs system for å overvåke sultkatastrofer. Det innebærer at mange er akutt underernærte og at det daglig dør folk av sult. 

Av de 74 registrerte underernæringsrelaterte dødsfallene i 2025, har 63 skjedd i juli – inkludert 24 barn under fem år, ett barn over fem år, og 38 voksne, ifølge WHO.

Bare det siste døgnet har 14 dødd på grunn av sult og underernæring, ifølge direktøren på Al Shifa-sykehuset.

Zainab veide 2 kilo. Så klarte ikke den lille kroppen mer

Nesten ett av fem barn under fem år i Gaza by lider nå av akutt underernæring.

Kontroversiell flydropp

Israel har nektet for at det er en sultkatastrofe i Gaza, men fredag innrømmet de likevel at matsituasjonen «var på vippepunktet» og søndag kunngjorde de midlertidig stans i militære operasjoner i deler av Gaza for å få internasjonal nødhjelp fram. Det er også foretatt flydropp av nødhjelp.

Beslutningen kom etter økende press på Israel på grunn av de kritiske forholdene i Gaza, men Egeland er kritisk. 

– Det er som sagt bedre enn ingenting. Men flydropp er noe som diplomater og journalister setter pris på, for det er jo spektakulært, det er gode bilder. Men en flydropp på 25 tonn tilsvarer to lastebiler. Og hva skjer på bakken når disse lander? Det blir kaotisk, de raskeste og sterkeste når fram og en del av dem får det i hodet, sier Egeland. 

I mars 2024 ble flydropp stanset på grunn av kaos og dødsfall på bakken. 

– Sulter ut kvinner og barn

Den israelske regjeringen blokkerte nesten all bistand til Gaza fra mars. Det var et forsøk på å presse Hamas til å løslate de gjenværende gislene. 

– De sier de sulter ut Hamas, men de har sultet ut kvinner og barn. Sivilbefolkningen, som er helt uskyldig, sier Egeland. 

ÅPNER FOR HJELP: Noen organisasjoner får komme inn i Gaza med nødhjelp, men det er langt unna nok til å løse krisen. Foto: Dawoud Abu Alkas / Reuters / NTB

Kravet er tydelig. En permanent våpenhvile må på plass for å løse krisen.

– Det er bare en våpenhvile som gjør det mulig for oss å ha den typen enorm nødhjelpsoperasjon, slik at vi kan unngå den enorme sultkatastrofen. Vi må ha en våpenhvile og en åpning på alle grenseovergangene for alle hjelpeorganisasjoner, og vi trenger det umiddelbart, sier Egeland.

Helsepersonell sliter selv med å finne mat. Det samme gjelder de eneste som kan fortelle verden om situasjonen til sivilbefolkningen.

Israel tillater ingen uavhengige journalister inn i området, og medier verden over er avhengig av disse lokale journalistenes bilder og historier. 

Sviktende støtte

Krigen begynte da Hamas angrep Israel 7. oktober 2023, drepte rundt 1200 mennesker og tok rundt 250 gisler. 

De fleste vestlige land støttet opprinnelig landets militære motangrep mot Hamas på Gaza. Men det store antall sivile ofre har gjort stadig flere land kritiske til Israels krigføring. 

Den amerikanske presidenten Donald Trump har også tatt til orde for at krigen må ta slutt, men han har offentlig unngått å legge vesentlig press på Netanyahu om å trappe ned kampene. 

Så lenge USA støtter Israel militært og økonomisk, er det få som tror at Israel vil la seg presse av det internasjonale samfunn til å avslutte krigen. 

Diskuterer tostatsløsning

Mandag deltar utenriksminister Espen Barth Eide på en stor Palestina-konferanse i New York, som boikottes både av Israel og USA. På konferansen skal man diskutere mulighetene for en framtidig tostatsløsning. 

Utenriksministeren erkjenner at alt som har skjedd siden 7. oktober vanskeliggjør dette, men at et annet utfall er uakseptabelt. 

– Da står man igjen med et uakseptabelt utfall, enten full fordrivelse av palestinerne, eller en stat med ulike rettigheter for innbyggerne. Dette kan ikke verdenssamfunnet godta, sier han.

– Dersom Israel ønsker å forbli både jødisk og demokratisk, så må staten akseptere at det kommer en palestinsk stat, mener Eide, som minner om at dette også var utgangspunktet da FN i 1948 vedtok at det britiske mandatområdet Palestina skulle deles i to.