Dystre spådommer om framtidig strømpris!

Svegaarden tror vi kan gå inn i en tre til fem års periode med hinsides usikkerhet og risiko for ekstreme priser. – Europa har kuttet basisenergien for fort og erstattet den med vind. – EU tror alle kan importere. – Det kan bli to kalde uker med lite vind, og plutselig to uker med mye vind. Prisforskjellene vil bli enorme. Det er ingen nye kjernekraftverk eller større vannkraftverk planlagt i Norden. – Jeg får det ikke til å gå opp, sier kraftanalytikeren.

– Hvis strømprisene går i taket, kan det grønne skiftet møte mye motstand, både i befolkningen og av politiske stormakter. – Sørlendinger vil få det verst på grunn av lav vannstand i magasinene, og når det blåser lite i Europa, ifølge Svegaarden.

………..

Vi får virkelig håpe at Svegaarden tar feil om framtidig kraftsituasjon, men nyere europeisk historie gir grunn til bekymring. Europeiske politikere, og da spesielt tyske, har i senere år ikke ført en bærekraftig energipolitikk.

I «det grønne skiftet» har det stort sett vært søkelys på å «elektrifisere», mens produksjon av elektrisk kraft har vært mindre viktig. Dette har skapt misforhold mellom tilbud og etterspørsel, noe som til tider har drevet strømprisene opp på skyhøye nivåer på kraftbørsene.

På tross av knapphet på strøm, og krig i Europa, faset Tyskland ut sine tre siste kjernekraftverk i april 2023. Disse sto for om lag 6 prosent av total tysk strømproduksjon i 2022. Tyskland har her gått motsatt vei av andre europeiske land (for eksempel har Frankrike og Finland satset på kjernekraft).

Til sammen er 16 tyske reaktorer stengt siden 2003, og fornybare kilder som vind og solenergi har økt andelen av tysk kraftproduksjon, opp til over 60 prosent i fjor.

Men vind- og sol-kraft er «væravhengig», og dette skaper nå store problemer i europeisk strømforsyning, spesielt når det er kaldt og vindstille. Eksport av norsk gass er derfor fortsatt helt avgjørende for å regulere kraftbalansen i Europa. Gasseksport fra Norge tilsvarte i 2024 mer enn 30 prosent av EU og Storbritannias samlede gassforbruk. Ifølge Gassco tilsvarte gasseksporten til Europa i fjor 1295 TWh.

Eksport av norsk strøm har imidlertid forholdsvis lite å si for den europeiske kraftbalansen. Europa bruker årlig over 2800 TWh med strøm, og i et normalår er netto norsk strømeksport bare på rundt 10 TWh, altså mindre enn 0,4 prosent av totalt strømforbruk i Europa.

I fjor var imidlertid nettoeksporten av strøm på hele 18,4 TWh, og ved inngangen til august i år hadde netto strømeksport fra Norge passert 14 TWh. Dette gir grunn til uro, nå når vannmagasinene i sørvest (NO2) er godt under median for årstiden.

Hverken Europa eller Norge bør være tjent med en ukontrollert strømeksport, som tapper ned av våre vannmagasiner på sommerstid. De eneste som tjener på å ikke magasinere opp vann for vinteren, er de som ønsker en høyere framtidig strømpris, og hvem er så det?

Det henvises ofte til ACER- og EØS-avtalen når temaet krafteksport kommer opp, men disse avtalene er vel ikke «hugget i stein»? Merkelig hvis ikke også europeiske politikere kan innse at det er uforsvarlig å tappe ned vannmagasinene på sommerstid?

Hvis det blir en tørr høst, så kan det bli energikrise til vinteren, og strømprisene vil bli skyhøye, spesielt for oss sørlendinger. Husholdningene kan kanskje «redde seg» med Norgespris, men hva med industrien og industriarbeidsplassene?

Kraftavtaler til næringslivet i Sør-Norge ligger på drøyt 65 øre/kWh, mye høyere enn Norgespris på 40 øre/kWh. Hvis markedsprisen på strøm stiger i de kommende år, så vil trolig også avtalepriser for næringslivet øke. Derfor må politikerne nå ta ansvar for å stoppe denne strøm-prisgaloppen.

I tidligere tider fikk industrien i Agder «billig overskuddskraft», mens industri i andre deler av landet fikk «rimelige» kraftavtaler med Statkraft. I senere år er imidlertid industripolitikken blitt «reversert», både i Norge og i Tyskland. Dette til fordel for import av «billige» industrivarer, eksempelvis fra Kina!

Konsesjonskraftprisen for 2025 i Norge er av OED beregnet til 12,89 øre/kWh. Så hvorfor skal da industri og næringsliv i Norge måtte betale mist det femdobbelte «av produksjonskostnadene for vannkraft», for å kunne inngå en kraftavtale?