– Håndteringen alt i alt har gått veldig bra, og det ser vi skyldes blant annet tidlig varsling og tidlig mobilisering.
Det sier Janniche Lim Cramer, seksjonssjef i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), til NRK.
Sist høst fikk de i oppdrag å evaluere håndteringen av ekstremværet «Hans». Totalt har de gått gjennom 27 eksterne evalueringsrapport, analysert hendelsesforløpet og intervjuet en rekke aktører som på ulikt vis deltok i rednings- og oppryddingsarbeidet.
Har identifisert 43 funn, anbefalinger og forbedringspunkter
Direktoratet mener allikevel at det finnes muligheter til forbedring. Til sammen 43 punkter lister de opp i den 110 sider lange rapporten.
«DSB anbefaler at ressurser til sikringsarbeid bør økes betraktelig, og det bør vurderes å redusere kommunenes økonomiske egenandel til dette arbeidet. Ikke overraskende var det slik at de områdene der det var gjennomført sikring mot flom, så ble ødeleggelsene mindre og konsekvensene færre, enn der det ikke var slik sikring», skriver de.
– Flom- og skredsikring koster penger. Staten bevilger gjennom det ordinære statsbudsjettet midler, men kommunene må betale en egenandel. Det vi nå anbefaler, er om staten skal betale en større andel enn de gjør i dag, når det gjelder flomsikringen, sier Cramer.
Nesbyen havnet på ROBEK-lista
Flere mennesker fikk hjemmene sine ødelagt av vann og ble nødt til å flytte etter ekstremværets herjinger i Nesbyen i fjor høst.
Uværet og flommen traff Buskerud og andre deler av Sør-Norge 7. august i fjor og førte med seg jordskred, flomskred, flommer og oversvømmelser.
Kommunen fikk penger for å dekke skadene, men ordføreren sier de likevel ble sittende igjen med en stor regning.
– Vi har fått skjønnsmidler på noen og tjue millioner som vi har brukt. I tillegg så har vi brukt flere årsverk på etterarbeid. Det blir ikke dekka via skjønnsmidler. Så det må kommunen dekke selv, sier ordfører i Nesbyen kommune, Anne Kari Eriksen.
– Det er kostbart, og det er andre ting kommunen da ikke har råd til, forteller hun.
Midlene som ble gitt til kommunen dekket ikke de store kostnadene, og i august havnet kommunen på Robek-lista.
Prislappen på skadene kunne vært det dobbelte
Nesbyen ble hardt rammet, men det kunne gått enda verre. Prislappen på skadene etter ekstremværet Hans kunne vært det dobbelte. En ny rapport fra Multiconsult slår fast at nedtømming av vassdragene bidro sterkt til å redusere skadeomfanget.
Modellene viser blant annet følgende:
- Dersom Hafslund ikke hadde justert vannet ville de totale skadene for Nesbyen vært 363 millioner kroner, og 3.5 ganger så høye for Gol med en kostnad på 95 millioner kroner.
- Mot 200 millioner kroner i Nesbyen og 27 millioner for Gol.
Vil ha bedre trafikkinformasjon
På Nesbyen foreslår NVE å bygge et «usynlig flomvern» for å sikre sentrum mot fremtidig ødeleggelse.
DSB mener vi i fremtiden også må sette av flere ressurser og kapasiteter for å bedre trafikkinformasjonen.
– Under ekstremværet Hans var det flere veier som var stengt på grunn av flom og skred. Det ble etter hvert store problemer med å informere og koordinere status på veinettet. Dette gikk utover framkommelighet for både de som skulle evakuere ut og hjelpemannskaper som skulle inn i de berørte områdene, skriver direktoratet.
Publisert 02.10.2024, kl. 20.27