Driver Ap med bevisst løgn, desinformasjon og falske nyheter? Det er en svært alvorlig anklage

KOMMENTAR: Driver Ap med bevisst løgn, desinformasjon og falske nyheter? Det er en svært alvorlig anklage. Kanskje alle burde ha roet litt ned?

Tina Bru har slått på stortromma om falske nyheter og desinformasjon. Foto: Jan Langhaug / NTB

En valgkampvideo laget av Arbeiderpartiet skapte stor oppstandelse i Høyre i går. Nestlederne Tina Bru og Henrik Asheim rykket begge ut med avskyerklæringer mot sin kollega i Ap, Jan Christian Vestre. Det var nemlig Vestre som i videoen framførte en rekke påstander om høyresidens politikk, og hevdet at den på mange områder vil føre til at folk må punge ut mer, eller miste rettigheter de har i dag.

Løgn på løgn på løgn, skrev Bru, som mente at budskapet i videoen representerte et nytt lavmål i en norsk valgkamp. Falske nyheter, rett og slett. Hun mente at Vestre burde si unnskyld og trekke tilbake påstandene. Hun mente at statsminister Støre burde på banen og sette skapet på plass.

Ingenting av dette skjedde. Tvert imot:

Vestre svarte at han (og resten av Ap, må vi tro) står inne for alle punktene i videoen, og at han ikke har noe som helst å beklage.

Men stopp litt

Og der står saken nå, et døgn seinere. Bare én liten episode i denne lange, lange valgkampen. Det blåser over, andre saker tar over vår akk så begrensede oppmerksomhet, og det var det.

Men stopp litt. Nestlederen i partiet som får statsministeren hvis de borgerlige partiene går av med seieren mandag, sier at dagens regjeringsparti driver med renspikka, bevisst løgn, desinformasjon og falske nyheter. Det er en meget alvorlig anklage, er det ikke?

I så fall burde vel ikke saken bare blåse over?

Overdrivelser, karikering av motstandernes synspunkter, vranglesing av budsjettforslag, plukking av tall og fakta og andre, liknende metoder har alltid vært del av politisk retorikk. Vestre og Ap har nok gjort akkurat dette da de satte opp regnestykkene i videoen. Og Ap har plukket litt her og der i programmene og budsjettene til både Høyre og Fremskrittspartiet. Med en begrunnelse som det er et visst rim i: De to partiene skal jo regjere sammen, og Frp ser ut til å kunne bli betydelig større enn Høyre. Da er det grunn til å tro at regjeringen – og Høyre – vil føre en god del Frp-politikk.

Bør følge opp

Alle partier, Høyre inkludert, driver med varianter av dette. Spørsmålet er om videoen som Ap laget er noe helt, helt annet. Noe vi aldri før har sett maken til. Jeg tror ikke det. Ja, videoen er spissformulert og kan sikkert anklages for å være direkte spekulativ. Kanskje misvisende også. Det kan være rene faktafeil der.

Men bevisst desinformasjon? Falske nyheter? Med andre ord gjort mot bedre vitende og i ond hensikt? Blanke løgner?

Hvi Ap har gjort noe sånt, burde de skamme seg. Og saken burde fått et etterspill.

Den oransje mannen

Anklager om løgn og desinformasjon er også en alvorlig påstand, som burde kreve høyt presisjonsnivå. De fleste som interesserer seg for politikk vil kjenne til det giftige klimaet i USA, der president Trump setter merkelappen «fake news» på alt han ikke liker. Og der han selv lyger så det renner av ham omtrent hver gang han sier noe. Trump har rasert verdien av en faktabasert samtale og gjort verden nummen og forvirret ved hjelp av skredet av usammenhengende babbel han produserer på daglig basis. Vi må ikke dit.

Gjennom å ta såpass store ord i bruk, har ikke nestleder Bru og Høyre også tatt på seg en forpliktelse til å følge opp? Det mener jeg. Ellers har hun selv bare bidratt til å innføre en ny standard, altså at det er greit å beskylde politiske motstandere for bevisst, systematisk desinformasjon. Noe som i sin tur nører opp under politikerforakt og kan skape en farlig polarisering.

Styr unna USA

Jeg tror alle parter her, og ikke minst samfunnet rundt, vil være tjent med at noen tar noen dype pust og tenker seg om.

En valgkamp der partiene lot være å vrenge og vri på motstandernes synspunkter ville vært fint. Men det er en utopi. Så tett som denne innspurten ser ut til å bli, vil strategene i partiene ta av silkehanskene hvis de tror det er noe å tjene på det.

Har respekten for «sannheten» blitt redusert? Det å «bli tatt i løgn» er kanskje ikke så farlig lenger? Og oftest i politikken dreier det seg i virkeligheten mer om uenighet, enn om at den ene parten lyger og den andre parten snakker sant.

Det siste vi trenger i Norge er å importere det verste fra utlandet.