Drapsdømt syvbarnsmor ba om gjenåpning – nå er avgjørelsen klar

En enstemmig avgjørelse fra Gjenopptakelseskommisjonen kom denne uken.

Aaslies advokat Arvid Sjødin mener avgjørelsen er feil.

– De har tydeligvis ikke fått med seg at hele saken mot henne bygger på ulovligheter, sier Sjødin og forteller at de allerede er i gang med en ny begjæring om gjenopptakelse.

– Den vil bli sendt inn til kommisjonen i løpet av neste uke, sier han.

Brukte hemmelig agent

I 2019 falt den historiske dommen i Agder lagmannsrett: Elisabeth Aaslie ble den første kvinnen i norsk historie som ble dømt til 21 års forvaring. 

Det skjedde etter en spektakulær etterforskning. 

I april i 2014 ble Øystein Hagel Pedersen (67), faren til to av Aaslies sju barn, funnet død på et hotellrom i Kristiansand. 

Politiet fikk etter hvert opplysninger som tydet på at Aaslie kunne ha drept ham. 

Underveis i etterforskningen fikk politiet også informasjon om at Aaslie kunne ha drept sin egen far, Øyvind Terje Olsen (52), i 2002. 

I mangel på fellende bevis valgte politiet å sende inn en hemmelig politiagent som fikk i oppgave å infiltrere Aaslies liv. I nesten tre år samlet hun informasjon om sjubarnsmoren. 

Politiet ble etter hvert overbevist om at Aaslie hadde forgiftet både Hagel Pedersen og sin egen far. Sistnevntes levninger ble gravd opp og undersøkt 15 år etter dødsfallet. 

KJEMPER FORTSATT: Elisabeth Aaslie, her i besøksleiligheten inne i Bredtvet fengsel, bedyrer fremdeles sin uskyld. Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2

Aaslie ble dømt for de to drapene, selv om hun hele tiden har nektet straffskyld.

Avviser økonomisk motiv

Elisabeth Aaslie har gjennom advokat Sjødin anført at politiet ikke overholdt objektivitetsplikten under etterforskningen.

I begjæringen argumenteres det for at politiet i liten grad undersøkte om Hagel Pedersen døde av selvmord eller en ulykke som følge av selvmedisinering.

REAGERER: Advokat Arvid Sjødin er rykende uenig i kommisjonens avgjørelse. Foto: Torstein Wold / TV 2

Hovedpoenget i begjæringen fra Sjødin er likevel at han mener politiets bruk av den hemmelige politiagenten er et klart brudd på loven. 

«Politiets bruk av spaner innebærer et brudd på selvinkrimineringsvernet etter EMK artikkel 6 og Grunnloven § 96, både ved at domfelte ble lokket til å snakke og ikke informert om at hun kunne tie, og ved at hun ble manipulert til å komme med belastende uttalelser», skriver Sjødin.

«Blant annet skjedde dette ved at spaneren ba om råd for hvordan hun kunne ta livet av sin tidligere samboer. Reelt sett foretok spaneren avhør av domfelte, uten at domfeltes prosessuelle rettigheter ble ivaretatt. Bevis innhentet av spaneren var sentrale for saken, ikke perifere som domstolene har konkludert med.»

Aaslie mener at farens død ikke hadde noe økonomisk motiv, slik dommen konkluderer med. I begjæringen vises det til at hun fikk penger av faren og dermed var bedre stilt mens han ennå levde.

ÅPNET GRAV: Faren til Elisabeth Aaslie ble bisatt fra Oddernes kirke i 2002. 15 år senere åpnet politiet graven hans på jakt etter nye svar. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Gjenopptakelseskommisjonen er uenige i Sjødins anførsler.

Viste til Tengs-saken

Sjødin viste i begjæringen også til en sak han selv har vært dypt involvert i, nemlig drapet på Birgitte Tengs (17).

«De tekniske bevisene for at domfeltes far ble drept, var like svake som bevisene mot Vassbakk i Tengs-saken», skriver Sjødin.

Johny Vassbakk (54) ble i 2021 siktet for drapet på Birgitte Tengs på Karmøy i 1995, på bakgrunn av nye DNA-bevis. Vassbakk ble dømt for drapet i tingretten, før lagmannsretten i 2023 kom til at DNA-bevisene ikke var fellende. Vassbakk er derfor endelig frifunnet for drapet.

Om de momentene Sjødin har anført som grunn til gjenopptakelse i Aaslie sin sak, sier han selv til TV 2:

– Det er det jævligste jeg har sett.