Dramatisk nedgang i vadefugler får natur­vernere til å fortvile

– Det er stor grunn til bekymring, sier Kjetil Solbakken, generalsekretær i BirdLife Norge.

På 1950-tallet var tilstanden for de norske våtmarkene fortsatt god i store deler av landet. Siden den gang har store våtmarksarealer gått tapt.

45 prosent av alle fugler tilknyttet det norske kulturlandskapet har forsvunnet siden tusenårsskiftet, ifølge Miljødirektoratet.

Vadefuglene er en av de artsgruppene som sliter mest, ifølge Solbakken.

Han forteller at konsekvensene er store.

• Fuglefjellene som tidligere var levende og bråkete, er nå stille og tomme.

Bekymra

– Når områdene deres forsvinner, forsvinner også kilden til mat. Og så dør de, sier Solbakken.

– Dette er en fortvilende situasjon.

Nå pågår det fugletelling i Åkersvika naturreservat i kommunene Stange og Hamar i Innlandet. Her ser ornitologer akkurat de samme trendene.

For 50 år siden, i 1974, ble Åkersvika naturreservat i kommunene Stange og Hamar verna.

Målet var å bevare våtmarksområdet, som er en viktig rasteplass for trekkfugler.

Samme år tok den lokale fugleforeningen initiativ til en fugletelling. Disse tellingene har blitt gjennomført nesten hvert år etter oppdrag fra det som nå er Statsforvalteren.

En av de ivrigste fugletellerne er ornitolog Jon Bekken i BirdLife Hedmark.

– Arter vi hadde mye av før har blitt fåtallige, som vipe og brushane.

– Dette er et tegn på at noe i miljøet har forandra seg til det verre. Det bekymrer meg, sier han.

• Frykter dagens vindkraftpolitikk kan skade natur.

En global utfordring

Når vadefuglene trekker, må de stoppe flere steder for å finne føde, ifølge Bekken.

Åkersvika naturreservat er et ideelt stoppested for fuglene.

Bekken har drevet med fugletelling siden 90-tallet, og har vært vitne til en utvikling han mener er bekymringsverdig.

Noe av grunnen til nedgangen er mer utbygging, mindre plass for fuglene og stor menneskelig aktivitet i områdene rundt.

– Dette gjelder ikke bare for Åkersvika, men for våtmarker over hele verden, sier han.

Stor total belastning

Vebjørn Knarrum er avdelingsdirektør hos Statsforvalteren i Innlandet.

Han deler bekymringa til BirdLife.

– Forekomsten og bestanddelen av vadefugler går nedover både i Åkersvika, i Norge generelt og i hele verden, sier han.

I 2020 ble det åpna en ny firefelts motorveg gjennom Åkersvika. Dette førte til at deler av våtmarka ble nedbygd, ifølge Knarrum.

Videre understreker han at det er den samla belastninga som er den store utfordringa.

– Mange aktører, utbyggere og store virksomheter brer seg innover. Det siste er dobbeltspor på jernbanen inn til Hamar stasjon. I tillegg er Åkersvika et viktig turområde med mye menneskelig aktivitet. Summen av alt dette fører til at den totale belastninga er stor, forklarer han.

Ny E6 gjennom Lågendeltaet

Noen titalls kilometer nordvest er et annet stort vegprosjekt på trappene.

I fjor vedtok Regjeringen at ny E6 forbi Lillehammer kunne gå gjennom Lågendeltaet naturreservat, til tross for at Miljødirektoratet først hadde sagt nei.

Dette er et våtmarksområde med et spesielt rikt dyre- og planteliv.

– Når det nå skal bygges ny E6 også gjennom Lågendeltaet, foreligger det rammebetingelser for å best mulig ivareta hensyn til fugler i utbyggingsfasen, sier Knarrum i Statsforvalteren i Innlandet.

Kjetil Solbakken i BirdLife Norge er tydelig på at noe må gjøres.

Han mener Norge som nasjon må gjennomføre en omfattende restaurering av våtmark, i tillegg til å ta vare på de områdene som er igjen.

– Vi må verne det som finnes og gjenskape det som er ødelagt for å ta vare på de artene og det kulturlandskapet vi har, sier Solbakken.

• Det har snart gått et år siden regjeringa bestemte å legge nye E6 gjennom Lågendeltaet. Noah (19) nekter å gi opp kampen.

Vil forby bygging i våtmark

Ifølge statssekretær for Klima- og miljødepartementet, Kjersti Bjørnstad (Sp) har regjeringen klare forventninger om at nedbygging av myr og annen type våtmark skal unngås så langt det er mulig.

– I år har Regjeringen satt av over 30 millioner kroner til restaurering av myr og annen våtmark. I tillegg jobber vi med et forbud mot bygging i myr.

Hun forteller at det også i dag finnes begrensninger for ferdsel i mange områder med våtmark.

– I Åkersvika, for eksempel, er det forbud mot motorferdsel til vanns hele året, og ferdsel med fartøy uten motor i april og mai. Disse tiltakene er knytta til fuglenes hekketid, sier hun

– Gjør dere nok for å bevare våtmarkene?

– Vi har en rekke virkemidler for å ta vare på våtmarker. Norge har i dag mer enn 600 naturreservater med myr og våtmark, og 63 områder på den såkalte Ramsarlista. Vi jobber nå med å få økt fart på restaurering og reparering av natur som er ødelagt, svarer Bjørnstad.

• Venstre og Naturvernforbundet vil at den mest verdifulle skogen blir verna før den går tapt. Skogeierforbudet mener dagens ordning er bra nok.

Konsekvenser av grøfting

John Atle Kålås er seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA). Han har blant annet forska på vadefugler.

– Særlig de vadefuglene som er knytta til jordbrukslandskapet har vist stor nedgang i Norge og Europa. Vipene, for eksempel. De er nesten borte, sier han.

– Det er klart det er bekymringsverdig når vi ser en slik nedgang som følge av menneskeskapte endringer.

Kålås mener vi fortsatt merker konsekvensene av en storstilt uttørking av våtmarker som foregikk fra 1930-tallet fram til rundt år 1990.

Da ble det gravd grøfter i flere myr- og våtmarksområder for å drenere bort vannet, slik at området heller kunne brukes til skogbruk.

Dette var viktige områder for flere arter, blant annet vadefugler.

– Det absolutt beste tiltaket for å ta vare på artsmangfoldet, er å ta vare på den naturen vi har. Det nest beste tiltaket er å reparere det en først har ødelagt, sier han.