Dopselgerne «eier» Vaterland. Her må utviklerne ta tak i nærmiljøet.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger. Les mer her.

Klokken er halv tolv, det er tirsdag og et florlett regn sildrer ned over Grønland. Jeg har hengt rundt her siden klokken 10, spasert rundt i Vaterlandsparken, beundret de vakre trebåtene som ligger fortøyd i Akerselva, utforsket T-banesystemets tre underjordiske innganger, tatt runden inn i idylliske Smalgangen, truffet på en gammel kjenning på broen over Akerselva og ruslet rundt på Grønland Torg. Nå sitter jeg her, inne i den lokale kaffebaren, og ser på alle menneskene som driver forbi. På vei til ett eller annet.

Og nå i disse minuttene skjer det noe. Jeg registrerer en gradvis økning i mennesker – pent kledde, i hastig gange – som graviterer mot tre ulike punkter i dette urbane landskapet. Det ene punktet er utgangen til T-banestasjonen på nordsiden av Grønlandsleiret, det andre er utgangen av T-banestasjonen på sørsiden av gaten. Det er et sted der lyset bare unntaksvis kommer til, det er fullt av kroker og kirker. Man skulle tro det var designet for lyssky virksomhet.