Dødshjelpdebatt på spesialistenes premisser?

Dødshjelp er komplisert og omstridt. Den må ikke gå på bekostning av dødsomsorg, men må være en selvstendig rettighet og en debatt vi må tørre å ta nå, skriver innleggsforfatteren. Foto: Shutterstock, NTB

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Foreningen Retten til en verdig død (RVD) ønsker en utredning om selvbestemt livsavslutning. Vi tror det vil føre til lovendringer som gjør det lovlig å gi dødshjelp, strengt regulert, på linje med stadig flere land i Europa og resten av verden.

I en kronikk i Aftenposten 28. oktober bruker overlege Morten Horn og barnelege Anja Lee sin autoritet til å stenge for videre diskusjon. Døden tilhører oss alle. En stor andel av helsepersonell stiller seg positiv til selvbestemt livsavslutning. Det gjør også 70 prosent av befolkningen. Personlige historier er viktige å hente frem for å minne oss på at det alltid handler om mennesker. Ikke stolthet og profesjonsmakt.

Å påstå at dødshjelp ikke kan være selvbestemt fordi myndighetene gir kriterier og legene avgjør om de er oppfylt, ignorerer at dødshjelpen kun kan gis etter pasientens ønske.

Vi trenger også et system som kan avdekke ytre press. I Canada er det kun avdekket ytre press i én av over 13.000 saker, riktignok ikke press fra pårørende, men fra helsepersonell. Det var fanget opp takket være godt operasjonalisert lovverk. Det er langt flere tilfeller av press til å avstå fra dødshjelp.

Mange av forfatternes påstander kan ikke begrunnes. Til tross for normalisering og utvidelser har tallene i Nederland kun økt med 10 prosent hvert år fra 2018 til 2022. Horn og Lee overdriver.

Det samme gjelder påstanden om at personer som ikke ønsker dødshjelp i Canada, nektes palliasjon, medisinsk behandling eller sosiale ytelser. Dette er sjokkerende, mest fordi den fremmes uten dokumentasjon. Advarselen om at land presses til å utvide sine kriterier for selvbestemt dødshjelp, underkommuniserer de politiske og juridiske prosessene som ligger bak slike endringer.

Når legene skriver «vi som er opptatt av god dødsomsorg», insinuerer de at vi som er for selvbestemt livsavslutning, er motstandere av den. RVD er like opptatt av god omsorg i livets siste fase.

Dødshjelp er komplisert og omstridt. Den må ikke gå på bekostning av dødsomsorg, men må være en selvstendig rettighet og en debatt vi må tørre å ta nå.

Anna Kirah

Styreleder, Retten til en verdig død