Dødelig sopp sprer seg på sykehus: – En økende bekymring

3 hours ago 3



Tilfellene øker raskt og utbruddene vokser i størrelse i Europa, ifølge ny rapport. FHI følger situasjonen nøye.

 Frode Sunde / TV 2
OPERASJONSSTUE: Soppen kan være vanskelig å bli kvitt siden den kan overleve lenge på overflater og kan være resistent mot desinfeksjonsmidler og medisiner. Illustrasjonsfoto: Frode Sunde / TV 2

Publisert 19.09.2025 07:22

En dødelig soppinfeksjon sprer seg raskt på sykehus i Europa, advarer Det europeiske smittevernbyrået (ECDC) i en fersk rapport.

«Tilfellene øker, utbruddene vokser i størrelse og flere land rapporterer om pågående smitte lokalt», skriver byrået. 

Flest tilfeller er oppdaget i Tyskland, Spania, Hellas, Italia og Romania, men også i Norge forekommer soppen. 

Den utgjør en betydelig helserisiko for alvorlige syke pasienter. 

Hver tredje pasient som får infeksjonen, dør, anslår en studie fra CDC.

 Adobe Stock
SPRER SEG: Soppen kan gi infeksjon hos mennesker, og utgjør derfor en stor trussel mot alvorlig syke pasienter og sykehus, ifølge rapporten. Foto: Adobe Stock

«Bare toppen av isfjellet»

Soppen heter Candida auris, ofte forkortet «C. auris». 

Det første utbruddet ble oppdaget på et sykehus i Valencia i Spania i 2016. 

Fire pasienter hadde først infeksjonen. Noen måneder senere hadde antallet økt til 140 pasienter, ifølge The Telegraph.

«C.auris har spredt seg på bare noen få år – fra isolerte tilfeller til å være utbredt i noen land. Dette viser hvor raskt den kan etablere seg på sykehus», sier doktor Diamantis Plachouras i ECDC i en uttalelse. 

Overlege Miriam Sare i Folkehelseinstituttet (FHI) har bidratt til rapporten for Norge. 

– Det er spesielt kritisk syke pasienter som er utsatt for infeksjon med C. auris, og derfor ønsker vi ikke at den skal spre seg i sykehus, sier hun til TV 2. 

 Overlege Miriam Sare ved avdeling for smittevern og beredskap i FHI har bidratt til rapporten på vegne av Norge.
EKSPERT: Overlege Miriam Sare ved avdeling for smittevern og beredskap i FHI har bidratt til rapporten på vegne av Norge.

Fra 2013 frem til 2023 ble det bekreftet 4012 tilfeller av soppen i Europa, ifølge rapporten. I 2023 alene ble det oppdaget 1346 tilfeller. 

Dette er «bare toppen av isfjellet», skriver ECDC, som er bekymret for store mørketall. 

Vanskelig å behandle 

Friske personer kan være bærere av soppen uten å få symptomer.

Hos personer med nedsatt immunforsvar kan C. auris føre til alvorlig infeksjon i blodet, hjernen, ryggmargen, beina, ørene, urinveiene og luftveiene.

C. auris er resistent mot flere av de vanlige antisopp-medisinene, som gjør infeksjonen svært vanskelig eller umulig å behandle.

– Pasienter med nedsatt immunforsvar er særlig utsatt, og det har vært en økende bekymring knyttet til medikamentresistens for nettopp denne arten, sier Espen Rostrup Nakstad til TV 2. 

Han er leder for Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNE-medisin ved Oslo universitetssykehus. 

 Simen Askjer / TV 2
LEGE: Espen Rostrup Nakstad forteller at soppen ble første gang påvist hos et menneske i 2009. Siden har den økt i utbredelse på sykehus i mange land. Foto: Simen Askjer / TV 2

Soppen er også vanskelig å bli kvitt, siden den kan overleve lenge på overflater og er resistent mot desinfeksjonsmidler. 

I Storbritannia fant de blant annet spor av soppen på radiatorer, vasker, vinduskarmer, stetoskop og annet medisinsk utstyr på et sykehus, ifølge The Telegraph. 

– Bekymringsfullt 

Selv om forekomsten øker i Europa, er gjærsoppen fortsatt sjelden i Norge, ifølge FHI. 

I fjor ble det meldt om seks tilfeller. Så langt i år har det vært meldt om to. 

– Det er bekymringsfullt at C.auris sprer seg i Europa, men vi har så langt få tilfeller i Norge. Vi ønsker ikke at denne soppen skal spre seg her og følger nøye med på utviklingen, sier Aure. 

Hun viser til at rutinene for smittevern på sykehus i Norge er gode, noe som gjør at helsetjenesten kan håndtere pasienter med C.auris og samtidig forhindre videre smitte.

– Siden det har vært rapportert om flere store sykehusutbrudd med C. auris i utlandet er det viktig at vi opprettholder et godt smittevern for å forhindre utbrudd på sykehus også her, sier hun. 

Verdens helseorganisasjon (WHO) har satt C. auris på en liste over mikroorganismer det er «kritisk viktig» å følge med på.

 Shawn Lockhart / CDC / AP / NTB
FARLIG: C. auris kan være dødelig. Pasienter som ikke har svekket immunforsvar fra før, blir som regel ikke syke. Foto: Shawn Lockhart / CDC / AP / NTB

Kritisk viktig 

Nakstad kjenner ikke til at det har vært større utbrudd av C. auris i Norge, men sier at enkelttilfeller har blitt påvist etter utenlandsreiser. 

– Derfor følger man nøye med på utviklingen også ved norske sykehus, sier han.

I fjor kom regjeringen med en nasjonal strategi mot antimikrobiell resistens, som er ansett som en av verdens største helseutfordringer. 

«Konsekvensen av mangel på behandlingsmuligheter mot smittsomme sykdommer er svært alvorlig», slår regjeringen fast. 

De sier videre at regjeringen vil arbeide for at nye og fremvoksende mikrober med alvorlig sykdomspotensial ikke skal etablerer seg i norske sykehus. 

– C. auris er en av de mikrobene vi ikke ønsker skal etablere seg. Strategien vil bli fulgt opp videre med nasjonale handlingsplaner, sier Aure. 

«Vanskeligere å kontrollere»

Aure peker på flere sannsynlige årsaker til at soppen øker i omfang i Europa. 

Reiseaktivitet og spredning over landegrenser kan være en forklaring.

Svakhet i smittevernrutiner på sykehus kan bidra og resistens mot behandling kan også spille inn, ifølge henne.

– Samtidig er det mange land i Europa som ikke har et systematisk overvåkingssystem for C. auris som er med på å gjøre tallene usikre, sier Aure. 

Klimaendringene kan også spille en rolle ettersom varmere temperaturer gjør at soppen trives bedre, skriver The Telegraph. 

Med et økende antall tilfeller og større geografisk spredning, vil det være vanskeligere å kontrollere forekomsten av C. auris fremover, mener ECDC. 

«Tidlig oppdagelse og rask implementering av tiltak kan fortsatt begrense spredningen, og redusere konsekvensene for innlagte pasienter i Europa.»

Read Entire Article