Døde på jobb i over 40 graders varme. Nå tar myndighetene grep.

Miguel Ángel viser oss en park i utkanten av Madrid. Den er opprettet av kommunen til minne om faren hans.

Det er første gang han er her. Han har ikke orket å gå hit før.

– Det er vondt. Parken tar meg tilbake til den tragiske dagen, sier Miguel Ángel González til NRK.

Over 40 grader

Faren, José Antonio González, jobbet sommeren for to år siden som gatefeier i bydelen Puente Vallecas sør i Madrid.

Han hadde en måneds kontrakt.

Sønnen glemmer aldri det som skjedde 15. juli 2022. Faren skulle egentlig jobbe morgenvakt.

– De bad ham endre skift. Han sa ja, selv om han visste at han tålte varmen dårlig. Og han visste at det var mye varmere på ettermiddagen enn om morgenen, forteller Miguel Ángel.

Gradestokken krøp over 40 grader den fatale dagen. I sola på asfalten der faren jobbet, var det trolig enda varmere.

Uniformen i polyester holdt også godt på varmen.

Rundt klokka 17 besvimte faren. Han ble funnet av en nabo som varslet nødetatene.

Kroppstemperaturen ble målt til over 41 grader. Familiefaren hadde fått heteslag og døde noen timer seinere på sykehuset.

Han ble 60 år gammel.

– Først var det vanskelig å forstå at han var borte. Etter hvert reagerte vi med sinne og frustrasjon, fordi dødsfallet trolig kunne vært unngått, sier Miguel Ángel.

Rundt 1300 mennesker omkom bare i Madrid på grunn av ekstremvarmen den sommeren.

Mange heteutrykninger

Storbyen Madrid kjennes som en steikeovn når temperaturen nærmer seg 40 grader.

Det siste tiåret har det vært en tredobling av antall hetebølger i Spania.

Og august var den varmeste augustmåneden som noen gang er registrert, ifølge landets meteorologiske institutt, AEMET.

Det merker nødetatene i hovedstaden godt. Nesten daglig rykker de ut til folk som får problemer på grunn av varmen.

Seinest i midten av august, døde en 44 år gammel mann av heteslag på gata i sentrum av byen.

De eldste og mest sårbare rammes hardest. Men også mange unge sliter med ekstremvarme.

– En dag ble jeg veldig svimmel. Alt ble tåkete. Jeg besvimte nesten på jobb, forteller Alexandra som kjøler seg ned i en fontene.

Søkte etter «heteslag»

Noen dager etter farens død, sjekket Miguel Ángel farens PC.

– De siste søkene var om heteslag og hvordan man kan forhindre det, forteller sønnen.

Miguel Ángel sier faren var klar over farene med ekstrem varme. Den siste dagen hentet han to store vannflasker i leiligheten, før han dro tilbake på jobb.

– Han ville ikke at vi skulle være bekymret. Men det han gjorde for å forhindre heteslag, var dessverre ikke nok, sier sønnen.

Etter dødsfallet har Miguel Ángel stilt opp i intervjuer og på konferanser og fortalt farens historie.

Han mener det er umenneskelig å jobbe i over 40 varmegrader.

– Vi må få bedre arbeidsforhold, så andre ikke ender opp som faren min.

– Sjudobling av hetebølger

Årets sommer er den varmeste som noensinne er registrert både i Europa og hele verden, ifølge EUs klimatjeneste Copernicus.

Europa varmes opp dobbelt så raskt som resten av verden på grunn av klimaendringene.

Spania og middelhavslandene er spesielt utsatt.

Men det er ikke bare i Spania folk omkommer under hetebølger.

Det var over 60.000 heterelaterte dødsfall i Europa sommeren for to år siden, da Miguel Ángels pappa døde. Det viser beregninger fra forskningsinstituttet IS Global i Barcelona.

Men de fleste dør ikke av heteslag.

– Bare 2-3 prosent dør av heteslag. De fleste dør, fordi varmen forverrer underliggende sykdommer.

Det sier Cristina Linares, direktør for klima og helse ved instituttet Carlos III i Madrid.

Hun advarer om at situasjonen kan bli enda verre.

– Antall hetebølger kan bli 7-doblet innen 2050. De vil komme oftere og bli mer intense, spesielt i middelhavsregionen. Vi vil se enda flere dødsfall som følge av klimaendringene, sier Linares.

Strengere heteregler

Klokka sju om morgenen triller Elisabeth Yepes vogna med kost og feiebrett ut i Madrids gater.

Hun var kollega av faren til Miguel Angel. Dødsfallet har gjort sterkt inntrykk.

– Vi tenker på ham spesielt når sommeren kommer, sier Elisabeth.

Hun jobber bare morgenskift for å unngå den verste varmen.

– Det er fint å jobbe der det er trær og skygge. Men når sola steker, er det nesten umulig. Det er veldig slitsomt, sier hun.

González' død skapte stor debatt og ble et symbol for hetedødsfallene i landet.
Nå har myndighetene skjerpet reglene for jobbing under hetebølger i samarbeid med fagforeningene.

– Det var et før og etter dødsfallet, spesielt for gatefeierne.

Det sier Ismael Garcia Jordan, regionansvarlig for gaterenholdere i fagforeningen UGT.

Han viser til flere forbedringer.

Når det er over 39 grader, skal ettermiddagsskiftet begynne først klokka fem. Da slipper de tre timers arbeid i sola.
De skal heller ikke jobbe manuelt, men bruke maskiner og biler isteden, forteller Jordan.

– Varmen er en stille morder

Spania regnes som et foregangsland i forebygging ved ekstrem varme.

Sommeren 2003 ble et veiskille. Over 70.000 mennesker i Europa døde av heterelaterte årsaker.

Etter det innførte Spania et varslingssystem for helsefare ved ekstrem varme.

For de fleste omkomne, står det likevel ikke «hete» på dødsattesten.

– Mange dør to eller tre dager seinere som følge av underliggende sykdommer. Derfor er heten en slags stille morder.

Det sier Héctor Tejero, spesialrådgiver for klima i helsedepartementet.

For noen måneder siden innførte regjeringa nok et varslingstiltak.

Tejero viser oss en app hvor landet er delt i områder med ulike faregrenser. Folk i sør er mer vant til å takle hetebølger enn de lenger nord.

Informasjonen spres også via medier og nettsider.

– Det viktigste for å hindre hetedødsfall, er å tilpasse oss bedre, sier Tejero.

Samtidig understreker han også at utslippene må ned. Temperaturene vil øke enda mer, om verden ikke klarer å kutte utslippene i tråd med Paris-avtalen.

– Vi kan ikke tilpasse oss for alltid. Hvis vi ikke stopper utslippene så snart som mulig, klarer vi ikke lenger å tilpasse oss, sier Tejero.

Færre døde

Forskerne mener advarsler og råd til folk virker. Derfor gikk antall heterelaterte dødsfall i fjor ned til rundt 47.0000 i Europa.

Det skjedde på tross av at 2023 var det varmeste året som noensinne er målt i verden.

Hvis folk ikke hadde tilpasset seg, ville det vært 80 prosent flere døde, ifølge forskningsinstituttet ISGlobal.

Evig minne om faren

Miguel Ángel og resten av familien prøver å få hverdagen tilbake to år etter farens død.

Han setter seg ofte på det han kaller «pappas benk», når han lufter hunden. Faren pleide å slå av en prat med naboene her.

– Vi savner ham hver dag. Men når vi snakker om ham nå, husker vi heldigvis de positive tingene. Ikke bare selve hendelsen.

Han er glad for strengere arbeidsregler under ekstremvarme. Selv om han mener de kom for seint.

– Vi må gjøre alt for at dødsfallet ikke var forgjeves. På grunn av det som skjedde, har andre fått det bedre.

Etter farens død, har han fått ny tatovering på venstre overarm. Av en kriger.

– Den viser personligheten hans. Han kjempet for oss og for andre. Han var en kriger.